Etikk

Selv i en liten redaksjon dukker det jevnlig opp presseetiske spørsmål som vi må ta stilling til, vurdere og diskutere. I tillegg til at disse tas løpende når de dukker opp, bruker vi også morgenmøtene og ikke minst ukemøtene til å drøfte slike problemstillinger.

Identifisering

Graden av identifisering ved omtaler av kriminalsaker er en etisk problemstilling som diskuteres jevnlig. Vår linje er å skrive kommunenavn og alder på de tiltalte i de fleste saker. I sedelighetssaker og enkelte andre saker gjør vi ofte andre vurderinger. Som regel brukes da «fra Lister-regionen» som en betegnelse i stedet for kommunenavn. I enkelte tilfeller sløyfes alder - av og til også kjønn.

Spørsmål om grad av identifisering var i høyeste grad også en problemstilling da det ble kjent at den daglige lederen av Lyngdal markedsforening var mistenkt og anmeldt for økonomisk utroskap og rot - både hos Lyngdal Dyrskue, men også i egen forening. Omtale uten å skrive at det gjaldt daglig leder var nærmest umulig. Spørsmålet var derfor om vi skulle omtale saken på anmeldelsesstadiet eller ei. Vi valgte det første - med begrunnelse i at det allerede gikk masse rykter om saken og at det var viktig å få frem hva som faktisk hadde skjedd. Saken er fortsatt under etterforskning. I praksis kunne vi like godt navngitt mannen, men dette lot vi være for å unngå at navnet knyttes til saken for ettertiden dersom den blir henlagt eller han blir frikjent.

Vanskelig overgrepssak

Da det ble kjent at en mannlig fotballtrener i Lyngdal idrettslag ble siktet for seksuelle overgrep mot spillere på laget sitt 7. september, skapte det sterke reaksjoner at vi som første medium valgte å skrive hvilket idrettslag det dreide seg om. Andre medier gjorde etter kort tid det samme. Men blant annet idrettslagets ledelse reagerte på at vi gjorde det først.

Bakteppet var blant annet at vi på formiddagen samme dag fikk tips om idrettslaget og politiet hadde innkalt til et foreldremøte på Lyngdal stadion samme kveld. Etter at vår reporter hadde kontaktet aktørene om saken, ble redaktøren oppringt av informasjonssjefen i politiet som gjorde det klart at det ville være veldig skadelig for politiets håndtering av saken om vi publiserte en sak om det planlagte møtet før det ble holdt. Vi valgte å vente, men det at vi visste om møtet gav oss muligheten til å planlegge å ha en reporter på utsiden. Han ble bedt om vise diskresjon, la være å fotografere gjennom vinduet og vente på den lokale lensmannen og politiadvokaten som vi hadde avtalt å få kommentarer fra etter møtet.

I forhold til identifisering stod valget mellom å skrive klubbnavn eller å følge vår normale praksis i sedelighetssaker og skrive «en idrettsklubb i Lister-regionen». Siden vi skulle intervjue lensmannen med fullt navn og bilde, ville det siste i praksis innsnevres til to klubber; Lyngdal IL og Farsund og Lista Idrettsklubb (FLIK). Dette fordi lensmannen kun har ansvar for kommunene Lyngdal og Farsund. Vi mener at bruken av begrepet «en idrettsklubb i Lister-regionen» ville medføre mer spekulasjoner og frykt blant folk tilknyttet naboklubben. Baksiden ved å skrive klubbnavn er selvsagt en overhengende fare for at at både den siktede og ikke minst ofrene i saken blir identifisert. Dette var et vanskelig etisk dilemma.

En brutal film

I kjølvannet av det såkalte masseslagsmålet ved Lyngdalshallen sirkulerte det en video som viste deler av det som skjedde på sosiale medier. Denne filmen fikk også redaksjonen tilsendt. At vi valgte å vise den på vår nettside, skapte lokal debatt. Mange mente at det var vanvittig at vi viste frem denne brutaliteten. Også politiet reagerte på medienes publisering av filmen. Men det var også flere som støttet publiseringen og mente det var på tide at foreldre og lokalsamfunn fikk se hvor brutalt det kan være blant enkelte ungdommer.

Vår begrunnelse for å vise den var blant annet at filmen viser brutaliteten i det som nå foregår blant unge mennesker i vårt distrikt. På filmen meies en ung mann ned av en bil og slenges høyt opp i været før han landet på bakken. Bare flaks gjør at han ikke blir overkjørt av den samme bilen, eller blir alvorlig skadet i fallet. Den presseetiske drøftingen av denne enkeltpubliseringen var også tema i en lederartikkel.

To dødsulykker

Dekning av dødsulykker er alltid krevende. Både rent menneskelig for de journalistene som rykker ut til åstedet. Men også fordi det omtale og publisering berører mennesker som er i sorg og sjokk. I 2020 hadde vi to dødsulykker i vårt nedslagsfelt.

Etter ulykken på Østre Hauge i Farsund natt til søndag 15. mars var bilen fjernet da redaktøren selv kom til åstedet for å fotografere den påfølgende morgenen. Det var dermed ingen identifiseringsproblematikk knyttet til selve bildepubliseringen. Ulykker som involverer unge mennesker er imidlertid også utfordrende å omtale i et lite lokalsamfunn. I dette tilfellet var det to unge tenåringsgutter i bilen. Den ene mistet livet. Den andre ble tidlig siktet og senere tiltalt for å ha kjørt ulykkesbilen. Da navnet på avdøde ble frigitt - og i forkant av begravelsen - hadde redaktøren kontakt med hans nærmeste pårørende. I samtale med disse ble man enig om hvordan det var greit at begravelsen kunne dekkes. Det ble også åpnet opp for dekning av en bilkortesje forbi ulykkesstedet etter denne seremonien. Avtalen ble holdt til punkt og prikke. De pårørende fikk også lese manus før det ble publisert på nett.

Ved den andre dødsulykken - i Flekkefjord 13. februar ble det begått en feilvurdering på nettdesken. Et bilde av ulykkesbilen ble publisert før alle pårørende til den omkomne var varslet. Da reaksjoner på dette tilfløt redaksjonen og redaktøren, fikk vi raskt fjernet bildet fra nettsaken. Det hadde da ligget ute i flere minutter. Hendelsen må tilskrives menneskelig svikt på grunn av manglende erfaring, men både ansvarlig redaktør og nyhetsleder tar selvkritikk for at vi ikke var tilstrekkelig obs i situasjonen. Hendelsen førte til en opprenskning i interne rutiner på dette området - og en god presseetisk gjennomgang i etterkant. Det omtalte bildet av bilen ble publisert igjen på nettsaken da alle pårørende var blitt varslet.

Kildebruk

Vi må nok bare erkjenne at vi har en overvekt av offisielle kilder i våre saker - som ordførere, andre politikere, rådmenn m.m. Vi har ikke gjort noen konkret kartlegging av kjønnsbalansen blant våre kilder, men magefølelsen sier at det fortsatt er overvekt av menn i våre spalter. Dette er et forhold som vi jobber aktivt med å ha et bevisst forhold til - og som fra tid til annen er et tema på våre redaksjonsmøter. Vi ønsker en jevnest mulig kjønnsfordeling. Vi har også et ønske om å nå unge lesere, men har fortsatt en vei å gå når det gjelder å bruke yngre mennesker som kilder.

Når det gjelder kildebruk er det fortsatt et potensiale i å få ned antall en-kilde-saker. Å ha flere kilder i de fleste saker bør være et mål. Dette må vi fortsatt jobbe aktivt med.

I 2020 har vi ingen erfaring med «falske nyheter» eller forsøk på å lure/ villede redaksjonen. I hvert fall ikke som vi selv er blitt klar over.

 

Lister/ Lister24 ble ikke klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) i 2020.

Legg til i min rapport