Saker som har hatt betydning, dialog med lesere og lokalsamfunn: 

Fastlegene som ville bort. På Vigeland i Lindesnes hadde tre av fire fastleger ved legesenteret fått nok av kommunens arbeidstidsrammer og sa opp sine stillinger. Avisen satte søkelys på situasjonen som kunne medføre at om lag 3000 innbyggere manglet fastlege. Striden mellom legene og kommunen endte med at kommunen endret på avtalen med legene, noe som gjorde at de tre fastlegene ble værende på legesenteret. 

Hindret tilgang til friområde. På den vakre og naturskjønne Underøy i Lindesnes gjerdet grunneier inn sitt beiteområde med den følgen at publikum ikke fikk tilgang til det offentlige friområdet ytterst på øya. Allemannsretten er et tema som engasjerer leserne og gjennom en serie saker ble ulike sider av debatten tatt opp. Striden har ikke fått en endelig løsning, men kommunen måtte på sin side gå gjennom vedtakene som er gjort, samt lovlighetskontrollere grunneiers inngjerding. Også i sakene som omhandler motorisert ferdsel på Omlandsneset ble allemannsretten og ulovlig bruk av naturområder et tema som skapte engasjement. 

Sandstrender langs kysten. Et stort antall hytteeiere langs lindesneskysten har i mangel på tydelig lovverk og fravær av kommunale retningslinjer og sanksjoner, kunne opparbeide sandstrender ved sine fritidseiendommer nesten uten fare for kommunale reaksjoner. Sandstrendene er opparbeidet som en estetisk forskjønnelse, på tross av at det i utgangspunktet er søknadspliktig. Gjennom flere saker har avisen satt fokus på det selvmotsigende regelverket og den eksisterende søknadspraksis som finnes hos både kommune og Fylkesmann. I etterkant av strandsakene har kommunen i det siste vist langt større handlekraft ovenfor hytte- og grunneiere. 

Fjernet varslingsmulighet. Lindesnes kommune fjernet muligheten for at publikum kunne gjøre en ekstern varsling på kommunale forhold. Den tekniske løsningen som tidligere gjorde det mulig for innbyggerne å varsle gjennom kommunens nettsider, ble av assisterende rådmann Rune Stokke i en periode fjernet. I flere saker i Lindesnes avis, samt på lederplass, ble fjerningen av varslingsmuligheter belyst. Sakene førte til at kommunen gjorde helomvending og inntil videre beholdt den eksterne varslingsmuligheten. 

Bemanning på Lindesnes Fyr har vært et hett tema gjennom flere av årets måneder etter at det ble kjent at døgnbemanningen skulle bortfalle. Lindesnes Fyr er blant annet kjent som landets siste bemannede fyr og debatten omkring videre bemanning skapte stort engasjement i regionen. Gjennom en rekke saker, lederartikler og ikke minst leserinnlegg holdt Lindesnes avis fokus på utviklingen. Kystverket snudde i sitt syn i bemmaningssaken og har varslet at de vil videreføre bemanning også i fremtiden. 

Et endret trafikkbilde i tettbygd strøk i Mandal skapte steile fronter da en av hovedgatene i bydelen ble gjort enveiskjørt. Den endrede trafikkdynamikken ble vedtatt av kommunen, blant annet for å sikre myke trafikanter og for å unngå for mye trafikk i boligstrøk. Kommunens vedtak viste seg likevel å være gjort på feilaktig grunnlag, noe som ble synliggjort da Fylkesmannen omgjorde vedtaket. Saken har versert i avisen gjennom flere måneder og har avstedkommet flere saker og en rekke meningsinnlegg, samt politisk behandling. 

Nye muligheter med ny E 39. I 2022 skal ny europavei stå klar mellom Kristiansand og Mandal. Den nye veien vil mer enn halvere reisetiden mellom de to byene og det er fra flere hold spådd økonomisk oppsving for både næringsdrivende og varehandel i byen. Samtidig er det flere debatter som har oppstått som følge av veiutbyggingen. Deriblant hvor tilførselsveien skal legges, samt hvor og hva nærliggende næringstomter skal inneholde. Avisen har i lang tid hatt fokus på E 39 og de ringvirkningene den har på regionen og vil fortsette å ha fokus frem til veien står klar om godt og vel et år. 

Sentrumsutviklingen i Mandal berører et bredt lag av befolkningen, noe som også gjenspeiles i trafikktallene avisen har hatt på saker omkring utviklingen av byens gågate, torg og varehandel. Saker som omhandler alt fra bytte av 150 år gammel vannledning, til saker som omhandler søndagsåpent eller utsmykning av sentrum har alle skapt engasjement. Sentrumsutviklingen har også vært bakteppe for en rekke meningsinnlegg og lederartikler gjennom året. 

Mandal fengsel. Våren 2020 overtok Kriminalomsorgen de nye lokalene som nå er kjent som Agder fengsel avdeling Mandal. Både i forkant, underveis og når fengselet stod ferdig innflyttet, har avisen vært til stede. Regionen har aldri før hatt et fengsel av slik størrelse og sakene som har beskrevet livet innenfor og utenfor murene, samt betydningen for samfunnet, har blitt godt mottatt. 

Lindesnes kommune er en ny og sammenslått kommune som består av de tidligere nabokommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal. Sammenslåingen har medført at mange nye innkjøpsavtaler ble inngått. Flere av sakene avisen har satt fokus på har avdekket ulovlige og mangelfulle anbudsrunder og ulovlig inngåtte kontrakter. Avisen har avslørt en manglende kompetanse blant kommunens ansatte i etterkant av anbud og kontraktsinngåelser. Blant annet har en anbudskonkurranse og påfølgende kontrakt på snøbrøyting versert gjennom flere saker i avisen. Også innkjøpsavtaler som omhandler varer og tjenester, samt storavtale på varer til kommunens skoler og barnehager har skapt til dels sterke reaksjoner og engasjement. Kommunen har i etterkant av avisens saker gjennomgått og endret flere av sine rutiner. 

Bobilturister uten parkeringsplass. I Mandal har det i sommer vært flere turister enn normalt, mest på grunn av koronapandemien. En av utfordringene som dukket opp var den tydelige mangelen på parkeringsplasser for bobilturister. Kommunen satte derfor i stand et område i sentrum til bobilparkering, men gjorde samtidig parkeringsplassen kun tilgjengelig på dagtid. Om nettene måtte bobilene finne annen parkering. Sakene skapte steile fronter og avstedkom en rekke leserinnlegg og engasjement på sosiale medier. 

Privatskolen Oasen har etablert seg i Mandal for noen år siden og har siden vokst i elevtall. Elevtallet har gjort at skolen har ønsket å utvide sitt skoleområde og bygningsmasse, men ettersom den er plassert i et boligstrøk har det ikke vært uten motstemmer og krass kritikk. Gjennom flere behandlinger i ulike utvalg har likevel skolen fått flere utsettelser på høringsfrister og utsettelse på oppfølging av krav i reguleringsplan. Oasen-planene har skapt politisk debatt hvor også naboer og skoleledelse har vært tydelige stemmer. Skolens byggeplaner er på nyåret 2021 fortsatt ikke avgjort. 

Koronapandemien har også rammet Lindesnes kommune, men har foreløpig ikke rammet den andre av avisens dekningskommuner, nemlig Åseral. Avisen har hatt en løpende nyhetsdekning av pandemien, deriblant en egen korona-feed som kom i stand like etter at landet stengte ned 12. mars. I starten var feeden åpen for også lesere uten abo, men ble senere lagt bak betalingsmuren. Den endret etter hvert navn til Nyhetsfeeden og hadde ved årsskiftet rundt en halv million visninger. Avisen har siden starten av pandemien jobbet målrettet for å være tidlig ute med lokale, nasjonale og internasjonale korona-nyheter, samtidig som det har vært en utfordring å komme med korrekt og kvalitetssikret informasjon nærmest i realtid. En tett kommunikasjon med kommuneoverlege, kommunens koronateam og ordfører har gjort at avisen har vært tidlig ute med de seneste oppdateringene. 

Et par saker som har skapt stort engasjement er vetaranbilløpet fra Lindesnes til Nordkapp, samt sykkelrittet som gikk samme distansen. Sistnevnte ble mot slutten av rittet sendt live på våre nettsider og nådde mange følgere både på nettavisen og sosiale medier. 

Gjennom året har vi forsøkt å knytte til oss unge lesere, blant annet ved å invitere dem til å skrive leserinnlegg og egne saker. Dette har skjedd i samarbeid med skole. Blant annet har ungdommen skrevet om sine opplevelser omkring koronapandemien og språkbruk i ungdomsmiljøet. Avisen hadde også planer om å involvere fjorårets russekull for å bidra med snap-historier fra russefeiringen. Det lot seg ikke gjennomføre på grunn av pandemien som satte sterke begrensninger på russetiden. Vi ser også at vi har en utfordring med å nå ut til de yngste leserne til tross for flere forsøk og prosjekter. 

Priser: 

I år har Lindesnes deltatt med flere bidrag til Sørlandets pressepris, men uten å nå helt opp. I 2019 fikk Lindesnes avis hederlig omtale for to feature-reportasjer "Den tomme stolen" og "Livet uten Liv" under Hustri-konferansen i regi av Agder Journalistlag. Førstnevnte reportasje stod på trykk i Julemagasinet som utkom i desember 2018, et magasin som neste gang kommer ut igjen i desember 2021. 

Presseetiske problemstillinger og utfordringer:

I flere av årets saker har vi møtt på presseetiske utfordringer underveis. Blant annet stod vi ovenfor store diskusjoner og refleksjoner da avisen omtalte en av Mandals politikere som i koronaperioden holdt en fest som ble avsluttet av politiet. Politikeren, som også er politimann av yrke, ble omtalt av avisen med fullt navn. En av årsakene til at saken ble skrevet er på bakgrunn av at hendelsen aldri ble twitret av politiets operasjonssentral, noe som ellers ville vært vanlig. De etiske vurderingene som ble gjort omhandlet graden av tilkjennegivelse og i hvilken grad saken omhandlet privat eller offentlig karakter. 

Avisen har i siste del av året publisert flere saker som omhandler mobbing på en av regionens ungdomsskoler. De etiske vurderingene har blant annet vært i hvilken grad skolens navn og tettstedet skulle tilkjennegis og hvorvidt de involverte foreldre og lærere skulle fremstilles med fullt navn. Også hensynet til dokumentasjonskrav og samtidig imøtekommelse har vært elementer hvor det for avisen har vært viktig ikke å feile. 

Under koronapandemien har vi måttet gjøre flere avveininger hvorvidt vi identifiserte koronasmittede personer ved å omtale smitteutbrudd. Balansegangen mellom publikums informasjonsbehov og hensynet til enkeltindividet har ved flere anledninger vært vurdert. 

En av årets nyhetssaker ble gjenstand for kritikk fra blant andre politiet. Etter en savnet-aksjon på sjøen viste det seg at båten som var involvert var stjålet. Lindesnes avis brakte etter hendelsen et intervju med båttyven som fortalte om båtturen. Kritikken fra politiet gikk på at avisen hadde tilkjennegjort båttyven og skrevet om hans bakgrunn. 

Avisen har også fått kritikk fra politiet for å ha tilkjennegitt og for å ha intervjuet offer etter vold og kidnapping. I tillegg kritiserte politiet avisen etter å ha fotografert en pågripelse i en sak som omhandlet våpen og trusler. 

Presseetikken har også endret seg med hensyn til bildebruk og avisen har i økende grad vært forsiktige med å publisere tilkjennegivende bilder fra for eksempel bilulykker. Avisen sladder også i økende grad personer og tilkjennegivende elementer som for eksempel bildekor. 

Etter ny kommunestruktur har avisen opplevd at det er langt vanskeligere å få kommunale kilder i tale enn det var før kommunesammenslåingen. For å lufte en frustrasjon har redaktør og nyhetsleder vært i møte med ordfører og rådmann for å se om forholdene kunne bedres. Den samme øvelsen har blitt gjort i møte med politiet. For sistnevnte har det avstedkommet en langt bedre kommunikasjon. 

Utfordringer under Covid-19: 

Store deler av redaksjonen var på hjemmekontor tidlig i pandemien. Belastningen ved å være på hjemmekontor ble lempet litt ved at vi innførte en slags turnus hvor journalistene fikk anledning til å være i kontorlokalene i korte perioder, selvsagt uten å gå på tvers av gjeldende regler. Hjemmekontor-perioden skapte også utfordringer i møte med kilder og intervjuobjekt. Avstandsregler gjorde at svært mange intervjuer måtte foretas på telefon og bilder ble ofte tatt på avstand med telelinser. I starten av pandemien hadde vi ingen nye bilder og måtte bruke arkivbilder til alle sakene. Det førte til at avisen hadde høyt gjenbruk av gamle motiver og fikk ikke det visuelle uttrykket som ellers er i fokus. 

Redaksjonen har siden starten av pandemien måtte forholde seg til gjeldende koronaregler og har også tatt forhåndsregler ved hjelp av blant annet munnbind i møte med intervjuobjekt. Redaksjonen fikk tidlig på plass hygieneutstyr for å ivareta de ansatte. 

Avisen permitterte også to medarbeidere på våren. Den ene permitteringen ble forlenget en gang til inn i sommeren. På bakgrunn av fall i annonseinntekter var det ikke anledning til å være like mange ferievikarer som normalt, noe som medførte at avisen kun hadde tre ferieavløsere i år. Da sommeren var over ble det gitt anledning for å være en journalist mer enn det ellers er hjemler til. Dette ble gjort for å hindre slitasje blant bemanningen. Avisen hadde 11 journalister frem til nyttår. 
En annen utfordring dette året var at det ble ansatt flere nye journalister som trengte tid for å bli kjent med lokale forhold og arbeidsplassen. 

Debatter og kvalitet i kommentarfelt: 

Vi har inntil videre valgt å beholde kommentarfeltet på våre nettsider. Det er fronter som har ansvaret for å følge med på debatten. Det er generelt lite problemer knyttet til ufine utsagn, hets eller sjikane i våre kommentarfelt, noe som er en av grunnene til at vi har valgt å beholde løsningen. Samtidig er det verd å nevne at det ikke er stor trafikk i våre kommentarfelt og det er ofte en begrenset gruppe gjengangere som ytrer sine meninger. Det er et krav at debattantene må signere med fullt navn både i kommentarfelt og når det sendes meningsinnlegg til debattsidene. 

Når det gjelder hendelsesnyheter og saker fra domstolene så blir kommentarfeltet stengt ved publisering. Dette for å unngå å havne i en situasjon som frembringer uønsket debatt. 

Vi har invitert våre lesere til å delta i debatten gjennom meningsinnlegg til både papirutgave og nettutgave. Resultatet har vært en markant økning i innsendte meningsinnlegg. 

Når det gjelder debatten i sosiale medier er det en debatt vi ønsker velkommen. Vi ønsker kommentarer, delinger og likes, men har ikke lykkes helt slik vi ønsker. Kommentarfeltet blir overvåket av fronter og her opplever vi med jevne mellomrom at enkelte upassende innlegg må fjernes. 

En annen utfordring på sosiale medier har i enkelte tilfeller vært at våre lesere har publisert print screens av våre saker for å gjøre dem tilgjengelig for dem uten abonnement. I de tilfellene dette har blitt oppdaget har den uønskede bruken blitt påtalt. 

Falske nyheter er ikke noe vi har hatt problemer med i avisen. Det har vært svært få, om noen, forsøk på å narre avisen til å skrive saker uten hold. Det gjøres også en grundig jobb i forkant av hver sak som skal sikre vi unngår å havne i den situasjonen. 

Kildebruk: 

Hvem er det man bruker ofte og eventuelt hvorfor? 

I en lokalavis hvor dekningsområdet omfatter hovedsakelig mindre by og bygd er det nærmest uunngåelig å ikke få en høy grad av kildegjenbruk. Slik er det også i Lindesnes, hvor vi ofte ser at enkelte personer gjennom sin stilling eller funksjon, går igjen i våre saker. Problemstillingen er noe vi er oppmerksom på og forsøker aktivt å hente inn nye stemmer og kilder i våre saker. I den sammenheng har det vært en fordel å ha flere nye journalister som kommer fra ulike deler av landet. De har ikke i like stor grad hatt kjennskap til persongalleriet i lokalt næringsliv, kommune eller politikk, noe som har gjort at gjenbruket av de "faste" stemmene har bedret seg. 

Likevel har det vært høy resirkulasjon av enkelte nøkkelpersoner under koronapandemien. Vi ser at ordfører, kommuneoverlege og rådmann til stadighet har figurert i våre nettsaker og i papirutgaven. Selv om vi også under koronapandemien forsøker å balansere ut gjenbruksfaktoren, er vi litt låst da kommunens koronahåndtering er begrenset til et fåtall personer og stillinger som vi ikke kommer utenom. Et av grepene har vært å forsøke å inkludere andre stemmer utover de vanlige figurene for å spe ut inntrykket av gjenbruk. 

Den samme utfordringen har samtidig gjort seg gjeldende i kjølvannet av kommunereformen, hvor den nye kommunens avdelingsledere i større grad har overtatt uttalelsene som vi før kunne få av saksbehandlere i de samme avdelingene. Endringen i kommunens kommunikasjon har ikke bare gjort at gjenbruket har blitt høyere, men det har også ført til at kommunikasjonen mellom redaksjon og kommune har blitt tregere og vi opplever stadig at kommunens avdelingsledere kan være vanskelig å få tak i. Noen av dem er såpass vanskelig å nå at avisen opplever at dagsaktuelle nyhetssaker som krever tilsvar fra kommunen, kan ta opp mot en uke å få ferdigstilt. Det oppleves som urimelig og uholdbart. 

Generelt er det en for stor gjenbruk av personer i offentlige stillinger i Lindesnes. Det er en kjent sak at vi har et lite politi- og brannkorps og det er heller ikke svært mange leger i kommunen. I saker hvor det er naturlig at disse instansene uttaler seg har det vært vanskelig å finne alternative stemmer. 

Et annet moment under problemstillingen ved hvem som uttaler seg til avisen er kjønnsbalansen. I dette året har avisen hatt en bevisst tankegang om større likhet mellom kjønn og samt fokus på en større aldersspredning enn tidligere i spaltene. En gjennomgang av årets Lindesnes-utgaver viser at kjønnsbalansen i papirutgavens hovedsak har 110 menn på forsiden og 98 kvinner.