Fædrelandsvennen har jobbet etter disse fire ambisjonene i 2020:

1. Fædrelandsvennen skal tette gapet mellom det du vet og det du vil og bør vite.

2. Fædrelandsvennen skal være nyskapende i hvordan journalistikken lages og formidles.

3. Fædrelandsvennen skal være et inspirerende sted å jobbe.

4. Fædrelandsvennen skal ha en bærekraftig digital økonomi innen 2021.

Alle disse ambisjonene har hatt et sett med mål og tiltak.

Produktutvikling: For Fædrelandsvennen har 2020 vært preget av overgangen til Polaris og migreringen det medfører. En konsekvens av dette er at vi hatt færre ressurser tilgjengelig enn vi normalt har for å drive med produktutvikling. Vi har prioritert følgende:

a) Etablere "Tverrfaglige team": Flere journalistiske satsinger skal bemannes tverrfaglig. Brukermarked og utviklere skal jobbe tettere sammen med journalister og fotografer. Og det skal planlegges et stramt publiseringsløp som inkluderer alle våre kanaler. Et eksempel på et vellykket tverrfaglig prosjekt er "klasse 9c" som vi har vunnet flere priser for. 

b) Utvikle vårt eget koronastudio med løpende oppdatert statistikk. Dette har gitt oss over 7,5 millioner sidevisninger i 2020.

c) Etablere en ny digital debattsatsing.

d) Etablere en næringslivssatsing retter mot karriere der kvinner er målgruppen. 
Dette har blant annet ført til podkast-serien "Det ho sa" der lokale næringslivskvinner intervjues. 

Da koronaen rammet Norge var det et enormt behov for informasjon. Vi etablerte koronahjelpen, der vi koblet opp de som trengte hjelp med daglige gjøremål med folk som kunne hjelpe.

Vi etablerte også et digitalt studio der leserne kunne spørre våre journalister om det vi lurte på. Vi engasjerte en pensjonert lege som kunne bistå oss i mer medisinske spørsmål.

Vi opprettet en egen Facebook-gruppe, som fikk over 11.000 følgere, for å ha dialog med leserne og bistå dem best mulig på alle plattformer.

Vi har også gitt dagsfersk statistikk til våre lesere - presentert på front og med masse data bak som man kan dykke ned i. Vi mener selv dette er en av de beste, mest presise og oppdaterte koronastatistikken i Norge: Se statistikken her.

I tillegg har vi hatt åpent koronalivestudio der vi har servert løpende nyheter gjennom hele døgnet. Her har leserne fått siste nytt først: Livestudio

Fem døde - fem overlevde. FVN ble med på innsiden av Stener Heyerdal etter at dødsviruset traff Norge. Viktig og god journalistikk i etterkant av tragedien på sykehjemmet. Les saken her.

Muldvarper, lekkasje av strategidokumenter, interne stridigheter og utbrytere. Vi lagde historien om hvordan Jan Oddvar Skisland ble ordfører: Spillet om makta

27 elever og 2 lærere slapp Fædrelandsvennen inn i klasserommet i en uke. Resultatet ble et unikt dokument og innblikk i skolehverdagen. Les saken her.

De er asylsøkere som er for syke til å returneres. De lever sine liv på vent. Hvordan tar vi egentlig vare på de svakeste av de svake i et av verdens rikeste land? Dette er historien om menneskene ingen vil ha: De beste årene av mitt liv har jeg brukt til å vente

I Fædrelandsvennen har vi stort fokus på eierskap. Eierskap til egen journalistikk, eierskap til egen sak, oppfølging og foredling etter publisering.

Eierskap og prioritering er en del av hverdagen og i retrospekt er det enkelte saker vi ser vi kunne håndtert bedre, eller prioritert annerledes. I 2020 ser vi at vi kunne vært bedre på og sittet mer i førersetet på den store, nasjonale saken om Flekkefjord sykehus og skandalelegen som jobbet der. Her var NRK Sørlandet gode og ofte nyhetsledende. Her skulle vi prioritert inn mer ressurser og satt av dedikerte journalister i mye større grad. Det tar vi lærdom av. For selv om vi hadde flere gode saker, vant noen av nyhetskampene, ble vi alt i alt slått av NRK Sørlandet.

2020 har naturlig nok gitt noen begrensninger hva angår ekstern reise og kursing .Vi har likevel hatt journalister på kurs på IJ - både innen reportasjeledelse og økonomi- og næringslivsjournalistikk. Internt på huset kjører vi daglige evalueringer. Dette har vi stort sett holdt fast ved under hele koronapandemien, da med digital overføring. Her gjennomgår vi Fædrelandsvennens journalistikk det siste døgnet, samtidig som vi tar opp problemstillinger og etiske dilemma. Det er rom for diskusjon, meningsbrytning og innspill fra alle på huset.

Hver tirsdag har vi redaksjonelt ukemøte. Her tar vi opp et tema som vi bruker opp mot en time på. Her diskuterer vi alt fra identifiseringspolicy, endringer i Vær varsom-plakaten, redaksjonell strategi og evaluerer større saker vi har publisert.

Vi ønsker å legge til rette for kompetanseheving og dette året har også en av våre nyhetssjefer deltatt i et lederutviklingsprogram på Universitetet i Agder (UIA).

Vi hadde to behandlede klager i PFU i 2020. Ingen av disse resulterte i fellelse eller kritikk. Vi hadde også en klage som ble løst med forenklet behandling av PFU-sekretariatet.

Den ene PFU-saken var prinsipielt interessant fordi klager var Agder Politidistrikt v/politimesteren. De klaget oss inn for en forside som handlet om hverdagsrasisme opplevd av utenlandske fotballspillere på Start. Agderpolitiet var ikke nevnt i saken, men de "følte" likevel at noe av kritikken som fremkom var rettet mot dem. Klagen ble selvsagt avvist.

Den andre klagen kom fra en alternativ behandler som har fått mye omtale i Fædrelandsvennen for sin praksis. Dette er saker vi har jobbet med over lang tid og som innebærer en rekke krevende presseetiske problemstillinger. For oss var det derfor viktig at vi ikke ble felt på noen av punktene vi ble klaget inn for, og ekstra hyggelig at vi fikk unormalt mye skryt av PFU for måten vi hadde håndtert de etiske problemstillingene på.

Koronapandemien har ført med seg flere etiske problemstillinger. Særlig i starten, under den første nedstengingen måtte vi føle oss litt frem særlig i forhold til identifisering. Vi hadde noen reportasjer fra utesteder blant annet der kildene vi intervjuet i etterkant opplevde hets i sosiale medier. Dødsfall på sykehjem var også etisk krevende å omtale, fordi det var mye usikkerhet blant personalet knyttet til skyldfølelse, smittevern og pårørende.

2020 ble et historisk år for Fædrelandsvennen når det gjelder den digitale debatten. Etter over 10 år med kommentarfelt stengte vi disse i april. Begrunnelsen var blant annet denne:

Vi har forsøkt lenge. Vi har flere ganger tidligere vurdert å stenge, men funnet grunner til å gi kommentarfeltet en sjanse til. Vi har strammet inn debattreglene, innført strengere moderering, oppfordret flere til å delta og brukt flere ressurser. Men nå er det altså slutt. Vi merker at kommentarfeltene heller skremmer folk bort fra debatten, enn å invitere dem inn.

Les kommentaren om kommentarfeltet her.

Beslutningen ble i all hovedsak godt mottatt. Kristiansand trengte en pause fra kommentarfeltene. 

Samtidig har vi savnet det å gi leserne en mulighet til å delta med sine meninger på våre digitale flater. Vi mener Fædrelandsvennen har et ansvar for å fasilitere en redaktørstyrt debatt på Sørlandet.

Derfor har vi jobbet med å finne nye måter å gjøre dette på. Vi har erkjent at den digitale debatten på styres og modereres tydeligere enn vi og andre aviser har gjort.

Dersom nye og yngre stemmer skal delta i debatten må den ha en annen form enn det de tradisjonelle kommentarfeltene inviterer til. 

I desember lanserte vi vår nye debatt satsing. Les artikkel i Medier24. 

Denne satsingen er fortsatt i sin første fase, men erfaringene så langt er oppløftende. Vi har faktisk en annen tone i debatten nå. Hovedgrepet er at alle debatter har en debatt-vert, en redaksjonell medarbeider som styrer debatten.

Rutinene nå er at alle innlegg forhåndsmodereres og alle innlegg krever fullt navn.

Vi har også debatt på vår egen Facebook side, men her er vi nøye på hva slags saker vi deler og vi modererer strengt.

Aldri har vi opplevd et så langvarig nyhetstrøkk som det som slo ned 12. mars. Så å si hele redaksjonen jobbet med korona i starten - viruset fikk konsekvenser for alt og alle og behovet for informasjon var enormt. I denne tida fikk vi virkelig vist hva som bor i redaksjonen. Selv om folk var plassert på hjemmekontor, med minimal sosial kontakt, kom det aldri negative tilbakemeldinger. Tvert i mot, vi opplevde en fleksibilitet og produksjon som resulterte i viktig, god og dyptgående journalistikk, som igjen ga utslag i trafikkrekorder og stort leserengasjement og dialog.

Naturligvis har korona preget spaltene fra mars og hele året. I tillegg til å dekke de løpende nyhetene, har vi også klart å dykke ned, gi bakgrunn og stille kritiske spørsmål. Samtidig som vi har produsert journalistikk på helt andre temaer - gjerne som god feature i helgemagasin, eller i graveprosjekter. 

Fædrelandsvennen har ikke hatt et system for kontinuerlig telling av kilder gjennom 2020. Der kommer vi sterkere tilbake i neste rapport. Det vi kan rapportere om er et spesielt fokus for å øke andelen kvinnelige kilder. Gjennom statistikk fra Prognosis følger vi daglig andelen kvinnelige kilder. Målet er å komme opp på et snitt på 50%. Vi er ikke der ennå.

I løpet av året har vi også gjort målinger der vi teller antall saker med mannlig og kvinnelig hovedkilde, samt innslag av kilder fra andre kulturer og bildebruk. Målingene viser, ikke overraskende, at mennene dominerer og at vi er svake på kilder fra andre kulturer enn den tradisjonelle norske.

Dette er våre mest leste saker i 2020:

1) Koronautbruddet direkte: 7.562.269 visinger

2) Tre personer siktet for bortføring etter væpnede aksjoner: 189.407 visninger

3) Følg uværet direkte: 151.706 visninger

4) Disse koronareglene gjelder nå: 149.077 visninger

5) "Rekordgutta" i mål i natt: -Utrolig glad for at vi fikk til dette sammen: 136.267 visninger

6) Koronavirusets utbredelse: 117.749 visninger

7) 30 prosent av jentene på niende trinn har mottatt nakenbilder flere ganger: 111.352 visninger

8) Etterlyst mann (51) pågrepet - ble skutt av politiet: 101.849 visninger

Disse kommentarene var de mest leste:

1) Fædrelandsvennen stenger kommentarfeltet: 29.891 visninger

2) Holder Kristiansand på å miste Søgne og Songdalen? 14.535 visninger

3) Nå er det alvor: 13.399 visninger

Mest leste leserinnlegg:

1) At du gidder, Nico: 10.400 visninger

2) Kjære alle innbyggere i "Nye Kristiansand": 9.886 visninger

3) Gratulerer: 9.743 visninger

Mest sette videoer:

1) Følg Starts skjebnekveld i vår tv-sending

2) Se Start-leiren forklare nedrykket

3) Spektakulær video: Her brøytes Suleskardvegen

4) Bli med på årets julebad på Bystranda

5) "Sammen for byen" fra Kilden

Hva har vært de største utfordringene redaksjonen har møtt knyttet til Covid-19?

Aldri har vi opplevd et så langvarig nyhetstrøkk som det som slo ned 12. mars. Så å si hele redaksjonen jobbet med korona i starten - viruset fikk konsekvenser for alt og alle og behovet for informasjon var enormt. I denne tida fikk vi virkelig vist hva som bor i redaksjonen. Selv om folk var plassert på hjemmekontor, med minimal sosial kontakt, kom det aldri negative tilbakemeldinger. Tvert i mot, vi opplevde en fleksibilitet og produksjon som resulterte i viktig, god og dyptgående journalistikk, som igjen ga utslag i trafikkrekorder og stort leserengasjement og dialog.

Er det tid til å utvikle egne journalistiske prosjekter, eller må dere bare løpe for å oppfylle alle forventningene fra omgivelsene?

Naturligvis har korona preget spaltene fra mars og hele året. I tillegg til å dekke de løpende nyhetene, har vi også klart å dykke ned, gi bakgrunn og stille kritiske spørsmål. Samtidig som vi har produsert journalistikk på helt andre temaer - gjerne som god feature i helgemagasin, eller i graveprosjekter. 

Hva slags rutiner har dere for overvåkning og moderering av kommentarfelt? Hvordan opplever dere at utviklingen er hva angår debattnivået?

2020 ble et historisk år for Fædrelandsvennen når det gjelder den digitale debatten. Etter over 10 år med kommentarfelt stengte vi disse i april. Begrunnelsen var blant annet denne:

Vi har forsøkt lenge. Vi har flere ganger tidligere vurdert å stenge, men funnet grunner til å gi kommentarfeltet en sjanse til. Vi har strammet inn debattreglene, innført strengere moderering, oppfordret flere til å delta og brukt flere ressurser. Men nå er det altså slutt. Vi merker at kommentarfeltene heller skremmer folk bort fra debatten, enn å invitere dem inn.

Les kommentaren om kommentarfeltet her.

Beslutningen ble i all hovedsak godt mottatt. Kristiansand trengte en pause fra kommentarfeltene. 

Samtidig har vi savnet det å gi leserne en mulighet til å delta med sine meninger på våre digitale flater. Vi mener Fædrelandsvennen har et ansvar for å fasilitere en redaktørstyrt debatt på Sørlandet.

Derfor har vi jobbet med å finne nye måter å gjøre dette på. Vi har erkjent at den digitale debatten på styres og modereres tydeligere enn vi og andre aviser har gjort.

Dersom nye og yngre stemmer skal delta i debatten må den ha en annen form enn det de tradisjonelle kommentarfeltene inviterer til. 

I desember lanserte vi vår nye debatt satsing. Les artikkel i Medier24. 

Denne satsingen er fortsatt i sin første fase, men erfaringene så langt er oppløftende. Vi har faktisk en annen tone i debatten nå. Hovedgrepet er at alle debatter har en debatt-vert, en redaksjonell medarbeider som styrer debatten.

Rutinene nå er at alle innlegg forhåndsmodereres og alle innlegg krever fullt navn.

Vi har også debatt på vår egen Facebook side, men her er vi nøye på hva slags saker vi deler og vi modererer strengt.