Det er gjennom Vestlandsnytt folk i vårt område skal finne nyheiter og den viktige samfunnsdebatten. Ei delmålsetting eller lovnad som vi heile vegen arbeider for å halde, er at det som står i avisa, skal vere til å stole på.

Det har ikkje blitt høve til større produktutviklingar i 2020, men for vår del, som relativt ferske på nett, går denne delen av publiseringa gjennom ei kontiuerleg og prioritert utvikling.

Vi skal kombinere det å ha eit kritisk søkjelys på det som skjer i lokalsamfunnet, med å – når det er på sin plass – vere ein patriot på vegne av vår region. Vi speglar nyheitsbildet lokalt nærast døgnet rundt. Det er også noko lesarar og publikum i dag etterspør.

Kven, kva, kvifor, korleis og til kva pris? Det er spørsmål vi har peika ut som viktige ikkje minst innan offentleg forvaltning, men også i det private næringsliv . Her skal vi bidra til å få fram svara. I ei mindre lokalavis er fokus naturleg nok lokalt, men på enkelte felt har vi også lyfta fram saker som er av regional og jamvel nasjonal interesse. 

Det å fortelje historier, snakke med folk og dele samtalar med publikum, kan også reknast som litt av samfunnsoppdraget. Å lyfte fram dei «små», vere eit talerøyr for dei mindre ressurssterke, slik at det ikkje berre er maktfolk som kjem fram og/eller blir høyrde, høyrer óg til vår oppgåve.

Koronapandemien: Hva har vært de største utfordringene redaksjonen har møtt knyttet til Covid-19?

Det har heilt klart vore det sosiale i redaksjonen, at vi har vore «på og av» når det gjeld graden av heimekontor. Med stengde dører, lite besøk utanfrå i redaksjonen og periodar der nesten alle har vore på heimekontor, har det gått utover det sosiale, trivselen og sjølvsagt også det faglege.

Samtalar over bordet kan ikkje erstattast av møte eller chat på Teams. Ein kan også frykte at samhaldet i redaksjonen blir påverka når vi i lange periodar er fysisk fråskilde.

På grunn av pandemien har det også blitt mindre kontakt med folk ute på arrangement, møte eller treffplassar generelt. Det skaper meir avstand mellom avisa og folket/lesarane. Det vil i neste omgang kunne vere skadeleg for produktet.

Produksjonspress og idéutvikling: Er det tid til å utvikle egne journalistiske prosjekter, eller må dere bare løpe for å oppfylle alle forventningene fra omgivelsene?

I ei lokalavis med relativt låg andel redaksjonelle årsverk blir det mykje «løping». 2020 har – mykje på grunn av pandemien, men også på grunn av nokre interne utfordringar – resultert i lite prosjektutvikling redaksjonelt. I delar av året har det vore tredelt  nettvakt i redaksjonen, og i tillegg kjem stresset med deadline inn mot dei to papiravisene. Men vi er klare til å satse på utvikling når ting normaliserer seg!

Debatter og kvalitet i kommentarfelt: Hva slags rutiner har dere for overvåkning og moderering av kommentarfelt? Hvordan opplever dere at utviklingen er hva angår debattnivået?

Generelt er debattnivået i kommentarfelt, både på nettavis og på vår eiga Facebook-side, på eit sakleg og bra nivå. Her gjeld det å ha nase for kva saker som vil skape engasjement mellom folk, ikkje minst kva som kan opprøre folk. Det har hendt at vi har sletta kommentarar eller jamvel stengt for kommentarar i enkeltsaker. Kommentarfeltet vert overvaka, og altså med eit ekstra auge på saker der vi kan lukte stort engasjement.

Den eine av journalistane tek tilleggsutdanning i mediefaget. På grunn av pandemien vart dette etter kvart delvis lagt på is. Av same årsaker har det også vore mindre av kursing/seminar/møte etc i 2020. Løpande evaluering skjer både gjennom samtalar, redaksjonsmøte og – mykje på grunn av pandemien i 2020 – også på chat/video. Delvis på grunn av covid-19 har fagleg utvikling nok blitt litt salderingspost i året som gjekk.

Etikk

Vi har blitt endå betre på å identifisere kva saker som bør eller skal ha tilsvar eller kommentar frå ein eller fleire partar sakene gjeld. Å utfordre, avdekke og grave må vere ein del av redaksjonen sitt arbeid. I ettertid burde vi nok ha utvist endå meir kritisk sans overfor til dømes den lokale innsatsen knytt til pandemien. Også dette kan kallast eit etisk dilemma, då frykt og uvisse kring pandemien har prega mange i året som gjekk.

Når det gjeld kjeldebruk er det ei klassisk utfordring at mange går att. Ordføraren, bedriftsleiaren, kommunalleiaren eller rett og slett typiske påverkarar som meir enn andre er «på» avisa med tips, gjerne blanda med synspunkt. Det er viktig med ein variasjon av kjelder. Her utfordrar vi oss sjølve for å få meir variasjon, sjølv om det framleis er ein veg å gå.

Kan ikkje seie vi har erfaringar med forsøk på spreiing av falske nyheiter i året som har gått. Slikt kan vere lettare å avdekke i mindre samfunn som er meir oversiktlege og transparente.

Endre Vorren

Ansvarleg redaktør

Vestlandsnytt