Vi har prioritert å bli sterke i den direkte nyhetslinja. Dette innebærer at vi skal oppdatere hyppigere, og gi plass til de største nyhetshendelsene akkurat nå. Arbeidet med Viking Sky-saka i 2019 ga nyttige erfaringer, og evalueringen etterpå konkretiserte noen sentrale læringspunkt. Disse har i 2020 vært nyttige, spesielt i den løpende nyhetsdekninga av koronasituasjonen. Først og fremst handler det om beredskap, rutiner for å håndtere store hendelser og hvordan vi varsler leserne våre på en god måte. 

Ved siden av å løfte satsingen på den løpende nyhetsdekningen har Romsdals Budstikke som ambisjon å komme opp med sterke nyhetsløp som setter dagsorden lokalt. En av de viktigste sakene i 2020 var journalist Sigrun L. Meisingset sin reportasjeserie om strafferabatt. 

Les starten på reportasjeserien her

Gjennom året har Romsdals Budstikke løftet satsinga på lokalt næringsliv. I november lanserte vi seksjonen RB24 som løpende oppdaterer på utviklingen det lokale næringslivet. I forbindelse med dette arbeidet har vi fokusert spesielt på å få opp frekvens (antall saker), samt større kildebredde. Det siste innebærer flere unge kilder og flere kvinnelige kilder i næringslivsdekningen. RB 24 i første rekke en satsing på digital næringslivsjournalistikk, mens satsingen understrekes også gjennom en egen seksjon på papir samt magasinutgivelser hvert kvartal.

Se RB24 her

Romsdals Budstikke har gjennom året satset spesielt på lyd og levende bilder. Mediehuset har tre podkaster, hvor RB-sporten er den største. RB-sporten dekker lokalt idrettsliv, spesielt eliteserielagene MFK i fotball og MHK Elite i håndball. I tillegg lanserte vi en egen podkastserie i samband med Moldejazz sitt 60-årsjubileum og podkasten «Innsikt» som tar opp aktuelle saker.

Siste episode av RB-sporten finner du her

Som en viktig del av direktesatsinga ligger en klar ambisjon om å bli sterkere på levende bilder. Romsdals Budstikke kjøpe sammen med VG rettigheter til MFK sine kvalifiseringskamper i Europa. Dette ga nyttig tv-erfaring til organisasjonen. Vi fulgte opp med studiosendinger under tre av MFK sine gruppespillkamper i Europa League. I løpet av 2020 ble det investert i nytt utstyr, og økt fokus på levende bilder er en viktig del av mediehusets strategi og kompetansemål for 2021.

Et eksempel på direktesending finner her

Romsdals Budstikke er en lokalavis som har prioritert kulturdekninga. Avisa har et bredt anmelderkorps og publiserte i 2020 til sammen 53 anmeldelser. Ikke alle disse gir avisa tusenvis av klikk. Men det bidrar til en fin bredde i innhold. Vi anmelder innenfor mange ulike sjangere: teater, litteratur, jazz, rap, rock, humor, barneteater, musikal og film. Lokalavisa er slettes ikke bare heia-gjeng. Totalt ga vi 12 seksere – en andel på 23,5 prosent. Laveste karakter var 3. Vi anmelder kultur som har lokal relevans. Bok- og plateutgivelser som har lokal tilknytning. Scenekunst som fremføres i vårt område, spesielt oppsetninger med flere forestillinger. Kinofilm med lokal tilknytning eller handling. Amatører blir i hovedsak ikke anmeldt her bruker vi andre journalistiske sjangere.  To store oppsetninger med barn ble anmeldt, men uten terningkast.

2020 ble et år som på mange vis understreket betydningen av sterke redaktørstyrte medier. I samband med koronautbruddet i mars hadde avisa en viktig funksjon for å få ut informasjon til folket. Det offentlige var ikke forberedt på en slik situasjon, og hadde i liten grad gode digitale løsninger for kommunikasjon med innbyggerne i regionen. Avisa ble da en viktig informasjonskilde.

Utover året var det flere eksempler på at møter, arrangement og samlinger trengte drahjelp for å nå ut til sluttbruker. Streaming via lokalavisa ble viktig. Vi prioriterte direktesendinger på større hendelser, og gjorde også flere avtaler om å formidle andre arrangement via fronten på Rbnett. 

Avisen delte ut hedersprisen «Årets romsdaling» for 23. gang. Vinner ble Knut Marius Djupvik som gledet mange gjennom sin deltagelse på Stjernekamp. 5469 lesere deltok i avstemmingen.  Utdelingen ble i år gjennomført digitalt. Se video her.

Romsdals Budstikke mottok flere priser og nominasjoner for sitt arbeid i 2020. 

• Romsdals Budstikke fikk hederlig omtale i kategoriene «nyhet» og «foto» under NJ Møre og Romsdal sin årlige prisutdeling Les mer her.

• Sportsredaksjonen fikk hederlig omtale i klassen for «beste reportasje» under prisutdelingen til Polaris Media. Les mer her.

• Radiokanalen 1FM var nominert i fem kategorier under Radio Prix. Les mer her.

• Romsdals Budstikke var nominert i to kategorier under MBL sin store utdeling Årets mediepriser.  Les mer her.

Gjennom året har Romsdals Budstikke prioritert kompetanseprosjekt som samsvarer med vår strategiplan. Dette innebærer spesielt lyd (podkast), levende bilder og direktelinja. I tillegg har vi på grunn av koronasituasjonen jobbet mer hjemmebasert. Kompetanseløft i digitale løsninger har blitt gjennomført for hele organisasjonen.

Ved siden av de langsiktige kompetansetiltakene har vi innført flere enkle hverdagstiltak. Kompetansekvarter i redaksjonen annen hver onsdag fungerte godt på slutten av året. 

Hver uke sendes det ut en ukerapport etter fast mal der vi går gjennom måloppnåelse på ulike redaksjonelle barometer. Ukerapporten åpner også for at man kan vektlegge spesielle aktiviteter og satsinger. Vi har også lagt vekt på mer løpende evaluering av journalistiske prosjekt og vår dekning av større hendelser. Dette skjer primært i grupper.

Romsdals Budstikke hadde ingen saker oppe til behandling i PFU i 2020. Sentrale etiske diskusjoner i 2020 var:

- Personvern kontra samfunnets informasjonsbehov i samband med lokale koronautbrudd. 
- Intervju over e-post. Hva mister vi når vi gjør intervjuprosessen skriftlig. Hva slags fordeler har det event.
- Når er det naturlig å hente inn samtidig imøtegåelse i samband med debattinnlegg. 
- ER det saker som det er stort engasjement rundt i lokalsamfunnet, men som vi ikke dekker? Hvorfor dekker vi ikke disse?

Koronapandemien:

Hva har vært de største utfordringene redaksjonen har møtt knyttet til Covid-19?

Koronautbruddet medførte at organisasjonen på kort varsel gikk over til å jobbe fra hjemmekontor. Det ble raskt besluttet å gjøre justeringer i produksjonsflyten for papiravis. Deadline ble flyttet frem for å skape en sikkerhetsmargin, samt gi ende mere trykk til den digitale nyhetsformidlingen. Det som i utgangspunktet var midlertidige tiltak har senere blitt gjort til permanente endringer. Redaksjonens oppfatning er at dette har styrket det digitale nettstedet, samtidig som vi har klart å gjennomføre produktforbedringer på papir.

Hjemmekontor fungerte godt for den daglige driften av organisasjonen, mens langsiktige og strategiske prosjekt ble satt litt på vent. Interessen for nyhetsinnhold om pandemien var stor. Noe lista over de mest leste sakene i 2020 underbygger. I starten var det litt uklart hva hjemmekontor innebar med tanke på utegående reportasjevirksomhet og kildekontakt. Etter hvert fikk vi på plass retningslinjer for dette som har fungert. Hjemmekontor er på ingen måte det samme som å være i «karantene». Det er viktig at vi fortsatt oppsøker situasjoner og hendelser, men at smittevernhensyn blir tatt i slike sammenhenger.

Gjennom året har vi flere ganger utfordret kommunen og helseforetaket på informasjonsflyt. Dette gjelder spesielt hvordan man vekter personvernet opp mot informasjonsbehovet i samfunnet. Etter vår oppfatning er det viktige opplysninger som holdes tilbake for media med henvisning til personvern.

I en fase var det varierende journalføring og transparens rundt offentlige møter i regionen. Etter hvert kom dette mer på plass, blant annet gjennom digitale møter. Disse møtene gir liten mulighet for journalistisk oppfølging, ettersom politikere og administrasjon i mindre grad er tilgjengelig for oppfølgingsspørsmål.  

Om lag 75 prosent av det digitale innholdet blir nå lagt på Pluss, forbeholdt betalende abonnenter. I samband med koronautbruddet ble det en diskusjon rundt dette, blant annet for at enkelte råd og anbefalinger var viktig informasjon for alle innbyggerne. Vi hadde et par uker med lavere pluss-prosent, samtidig etablerte vi egne retningslinjer for dette. Vi bisto også med gratis annonseplass til Molde kommune i perioden slik at de kunne henvise brukere inn til sine sider for offentlig informasjon. 

Produksjonspress og idéutvikling: 

Er det tid til å utvikle egne journalistiske prosjekter, eller må dere bare løpe for å oppfylle alle forventningene fra omgivelsene?

Dette handler i stor grad om hvordan redaksjonen legger opp sitt arbeid. I pressperioder med redusert bemanning og et travelt nyhetsbilde må man selvsagt prioritere de løpende nyhetssakene.

For Romsdals Budstikke er det prioritert å komme opp med journalistiske utviklingsprosjekt. Dette kan være konkrete saker som Sigrun L. Meisingset sin gode reportasjeserie om hvordan lang etterforskningstid bidro til strafferabatt i en rekke saker ved Romsdal tingrett. Men det kan også være større utviklingsløp som kulturleder Vera Henriksen sin podkastserie om Moldejazz sin historie eller det store løpet som sportsredaksjonen gjorde på lyd og levende bilder rundt MFK sine kamper i Champions League-kvalifiseringen. 

Når det gjelder omgivelsens forventinger har vi i større grad tatt i bruk innsiktverktøy for å lokalisere saker som det er stor leserinteresse rundt. Dette har vært spesielt viktig for å kunne gå i dybden på de sakene fra samfunnsdebatten som det er størst interesse for, et eksempel her planlegging av trasé for ny E39.    

Debatter og kvalitet i kommentarfelt: 

Hva slags rutiner har dere for overvåkning og moderering av kommentarfelt? Hvordan opplever dere at utviklingen er hva angår debattnivået?

Romsdals Budstikke har gjennom flere år satset på debatt gjennom en helhetlig satsing på meningsstoff i alle kanaler, og i ulike format. Dette innebærer at vi også bruker større redaksjonelle ressurser på å veilede i debatten. For mange er det vanskelig å få sine debattinnlegg publisert uten vegledning. Dette er samtidig synspunkt som bør komme frem i debatten, også i redigerte medier. Mange innsendere viser til at innlegg allerede er publisert i andre medier eller på sosiale medier. Vår erfaring er at vi møter forståelse når vi bruker tid, og grunngir hvorfor vi opplever at innsendte bidrag strider med våre retningslinjer.

I kommentarfeltene har aktiviteten gått noe ned. Vi har en gruppe svært aktive debattanter, spesielt i klassiske debattsaker med innslag av fogderistrid. Her må vi «røkte» debatten, og vi har redigeringsmulighet. Vi bruker Facebook til debatt, og debattantene blir identifisert gjennom profil. Vi har få eller ingen kjente saker med falske profiler. Antall saker som må tas bort er synkende. Utfordringen er at debatten av mange oppfattes som lite fruktbar. I noen saker kan det komme interessante tips/innspill til redaksjonell oppfølging gjennom kommentarfeltet.

Romsdals Budstikke har tradisjon for å ha en ventil til leserne på papir «På tråden», lokalt omtalt som «sistesida». Dette er korte meningsinnlegg, og samtidsbetraktninger. Interessen for denne er stabil, og den gir et mangfold. Det er også en arena hvor mange kommer med tilbakemeldinger til avisa på godt og vondt. Også her prøver vi å ha en tydelig linje, men sistesida oppleves nok av mange som en egen sjanger. Vi har dog ikke merket noen spesiell endring i debattklimaet på denne arenaen.  

Ole Bjørner Loe Welde
Ansvarlig redaktør