Åndalsnes Avis

Åndalsnes Avis’ målsetting er at «Vi skal hver dag vinne nyhetskampen. Ingen skal være bedre på nyheter fra Rauma enn Åndalsnes Avis.» Redaksjonen har 4,8 årsverk og tre papirutgivelser i uka. Produksjonen av papiravisa er såpass ressurskrevende, at vi dager før papirutgivelse sliter med å ha nok armslag for nettpublisering. Vi er nødt til å se på hvordan vi skal klare å prioritere nettet høgere. Åndalsnes Avis er lokalavisa for Rauma og kom ut for første gang i 1926. Papiravisa har tre utgivelser i uka; tirsdager, torsdager og lørdager.

Fakta
Samlet opplag 3492
Utgiversted Åndalsnes
Ansvarlig redaktør Per-Kristian Bratteng (52)
Rauma
Kommer ut Tirsdag, torsdag, lørdag.
Daglige lesere totalt
9800
Daglige brukere på nett
1800
Daglige brukere på mobil
1200
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 2980
  • Redaksjonelle årsverk
  • 5
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 0
  • Antall kommentarer
  • 0
  • Antall innlegg på nett
  • 0
  • Refuserte innlegg på nett
  • 0
  • Antall leserinnlegg
  • 0

    Mål og prioriteringer

    Åndalsnes Avis’ målsetting er at «Vi skal hver dag vinne nyhetskampen. Ingen skal være bedre på nyheter fra Rauma enn Åndalsnes Avis.»

    Redaksjonen har 4,8 årsverk og tre papirutgivelser i uka. Produksjonen av papiravisa er såpass ressurskrevende, at vi dager før papirutgivelse sliter med å ha nok armslag for nettpublisering. Vi er nødt til å se på hvordan vi skal klare å prioritere nettet høgere.

    Åndalsnes Avis er lokalavisa for Rauma og kom ut for første gang i 1926. Papiravisa har tre utgivelser i uka; tirsdager, torsdager og lørdager. 
     
    Hvis du trodde at Tom Cruise og innspillingen av «Mission Impossible 7» snudde Rauma på hodet, så er det bare delvis riktig. For det er en norsk realityserie som har betydd aller mest for romsdalsregionen i 2020.

    «Kompani Lauritzen» som gikk på TV våren 2020 lokket tusenvis av ferierende nordmenn til Rauma. Alle skulle oppleve Rampestreken og gå i fotsporene til TV-kjendisene.

    Mens mange kommuner opplevde stillstand etter at Norge gikk i koronamodus fra 12. mars, har sommeren 2020 vært en stor suksess for store deler av reiselivet i Rauma. I mindre grad for de som har basert seg på utenlandske turister, men i vesentlig grad for de som har basert seg på norske tilreisende som søker naturbasert opplevelse.

    Det var filminnspillinger året før, første sesong av «Kompani Lauritzen», som gjorde at sommeren 2020 for Rauma ikke ble så ille som fryktet. For mens pandemien så vidt hadde kommet til Norge, og regjeringen hadde stengt ned Norge, skjønte vi at det ikke ble mulig å reise utenlands. Da dukket Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård opp på TV-skjermen og fristet nordmenn til en opplevelsesferie i Norge gjennom realityserien «Kompani Lauritzen». Etter hvert skulle «alle» til Rauma.

    Og det kunne enkelte dager se ut som om nesten alle kom hit. På det meste var det flere timers kø for å få komme ut på populære Rampestreken. Den lille alpebyen på Nordvestlandet sydet av liv.

    Ikke alt gikk som planlagt. Det var i flere uker tilløp kaos da Google grunnet en feil i kartet sendte turister på leiting etter Rampestreken, inn i en blindveg en kilometer unna målet. Noen oppdateringer seinere kunne også brukere av Google Maps starte turen fra riktig utgangspunkt.

    Også for Åndalsnes Avis har sommeren blitt bedre enn fryktet. Selv om også vi har tapt annonseomsetning, og i noen måneder måtte permittere markedsansatte, har begivenhetene denne sommeren gjort at avisa kunne bidra til å spre optimisme i ei tid der mange rundt om i landet hadde problemer. Filminnspillingene i Rauma har definitivt kastet av seg.

    Seint på sommeren var Rauma og Møre og Romsdal arena for innspilling av «Mission Impossible 7» med Tom Cruise i hovedrollen. I flere uker før innspillingene startet var godsterminalen på Åndalsnes omgjort til et filmstudio der crewet fikk stort albuerom. På grunn av faren for koronasmitte ble området sperret av – ingen andre enn dem som jobbet med innspilingen slapp inn. Der bygde de kulisser, der ble Orientekspressen stylet og de daglige turene oppover Romsdalen og stoppene langs Raumabanen med filmcrewet stående på ei åpen togvogn fortalte hvor det kom til å skje innspillinger.

    De snudde Åndalsnes på hodet og var et lyspunkt i koronatida. Mens mange andre måtte sette på bremsene på grunn av koronaen, fikk den amerikanske filmproduksjonen ja til å spille inn film. Og her var det nok å ta tak i for lokalavisa: En hovedrolleinnehaver som kommer til filmsettet flyvende med eget helikopter, en filmproduksjon som får tillatelse til å stenge Raumabanen i flere uker mens passasjerer kjører buss for tog, som får sperre europavegen i kortere perioder, som får tillatelse til å stenge hele Romsdalen for all flytrafikk – inkludert droner. Og som leier inn flere hurtigruter for å huse filmcrew.

    Noen påstår at det vil gå mange år før vi skjønner hva vi har vært med på.

    Selvfølgelig er Tom Cruise interessant også for ei lokalavis. Innspillingen av en amerikansk actionfilm, som skal vises på kinoer i hele verden, er forbundet med både hemmelighold og mystikk. Fordi det var svært lite informasjon som kom ut fra produksjonen, ble alle nyheter om det vi fikk tak i av informasjon slukt av leserne.

    Våre prioriteringer ble diskutert internt: Skal en redaksjon, som teller fem medarbeidere på en god dag, ha en egen medarbeider som følger innspillingen fra time til time? Svaret ble delvis ja, og enkelte dager kostet vi på oss det. Når filminnspillingen i så stor grad preger et helt lokalsamfunn, må det ha høg prioritet også i lokalavisa. Vi valgte også å dekke innspillingen med innkjøp av bilder fra frilansere og samarbeidsaviser.
    Det viste seg også at det å ha en svært filminteressert medarbeider ga flere gode og innsiktsfulle vinklinger på dekningen. Filmbransjens mange kjøretøy, og «Dette tror vi kommer til å skje» basert på det vi har sett under disse innspillingene, var annerledes og uventa saker fra lokalavisa.


     


     

    Legg til i min rapport

    Svar på spørsmål fra stiftelsen

    Koronapandemien: Hva har vært de største utfordringene redaksjonen har møtt knyttet til Covid-19?

    Pandemien har preget både arbeidssituasjonen til ansatte og journalistikken. Hjemmekontor var uvant i begynnelsen – selv om vi fort lærte oss å bruke Teams. Og vi merket at det gikk ut over kreativiteten at vi kolleger ikke møttes fysisk. Dessuten så vi en økt bruk av arkivfoto sammenliknet med tidligere. Likevel vil jeg berømme ansatte for å ha vært både produktive og framoverlente i en krevende periode.

    For en liten redaksjon med bare fem medarbeidere kan koronasmitte være truende for utgivelsen. Da vi i april ble med i stoffutvekslingsavtalen på Nordvestlandet, hadde vi laget oss et «sikkerhetsnett» – og samtidig bidratt med det samme overfor våre samarbeidsaviser.

    Produksjonspress og idéutvikling: Er det tid til å utvikle egne journalistiske prosjekter, eller må dere bare løpe for å oppfylle alle forventningene fra omgivelsene?

    Vi har stram plan med tre papirutgivelser i uka, som tar mye tid og oppmerksomhet. Selv om vi er blitt flinkere til å prioritere nyheter på nett, er det ikke i tvil om at vi av og til opplever å ha mer enn nok med å klare å fylle flatene.

    Produksjonspresset gjør at vi ikke får nok tid til å jobbe med langsiktige prosjekter. Vi presses til en hyppig daglig leveranse.

    Debatter og kvalitet i kommentarfelt: Hva slags rutiner har dere for overvåkning og moderering av kommentarfelt? Hvordan opplever dere at utviklingen er hva angår debattnivået?

    Det er stadig sjeldnere at vi opplever at noen går over streken i våre kommentarfelt, og det kan virke som om debattklimaet på nettet har blitt bedre.

    Vi har over flere år røktet kommentarfeltene; slettet kommentarer som er over streken. Og ved å kommentere selv viser vi at vi er til stede og følger med.

    Det er også en erfaring at enkelte saksfelt framfor andre har større potensial i seg til å skape mye støy i kommentarfeltene. Rovdyrpolitikk er eksempel på det. Da ser vi at lesere fra andre deler av landet kaster seg inn i debatten, og de er ofte mer hensynsløse når de opptrer på «fremmed grunn».

    Kildebruk: Hvem er det man bruker ofte, og eventuelt hvorfor?

    Med bare én kommune å dekke, opplever vi nok større slitasje på kildene enn aviser med større nedslagsfelt. Vi blir veldig ofte topptunge og velger kilder fra ledelsen - og folk man har snakka med før; politikere og næringslivsledere.

    Erfaringer med det som av mange omtales som «falske nyheter». Forsøk på å lure/villede redaksjonen.

    Vi kan ikke se å ha blitt utsatt for forsøk på å lure/villede redaksjonen.

    Aktuelle presseetiske problemstillinger og utfordringer?

    1. oktober brant et leilighetsbygg på Åndalsnes. To personer fikk lettere røyk- og brannskader, og til sammen 35 personer ble hjemløse etter brannen i komplekset som har 12 leiligheter. Majoriteten av dem som bor i leilighetene er flyktninger.

    Dagen etter ble en person siktet for å ha forårsaket brannen. I kommentarfelt i riksdekkende media ble det nærmest automatisk fastslått at siktede var en av flyktningene, noe som ikke er riktig.
    Hvordan skulle lokalavisa omtale siktelsen, og hvor langt skulle vi gå i identifiseringa av siktede? I et lite lokalmiljø, og med få norske beboere i det brannherjede leilighetskomplekset, ville det å skrive at siktede ikke er flyktning, kunne være identifiserende. Samtidig må det være viktig å unngå at uskyldige får skylda for å ha tent på huset.

    Vi valgte i en tidlig fase å skrive at det var en Rauma-mann som var siktet. Så overlot vi til riksdekkende media, der flyktningene ble hengt ut, å feie for egen dør.


    Legg til i min rapport

    Priser

    Priser som er delt ut av avisen:

    Det er andre år at Åndalsnes Avis deler ut prisen «Årets raumaværing». Kandidatene plukkes ut av redaksjonen, og leserne stemmer fram via nett. I 2020 gikk prisen til kommuneoverlege Jon Sverre Aursand. Det ble avgitt 1.191 stemmer på seks kandidater, og Aursand fikk 521 stemmer.

    For 2019 var det forretningsmannen og samfunnsutvikleren Lars Wenaas som fikk prisen.


    Legg til i min rapport