Vesteraalens Avis

Nordlands eldste avis, stiftet i 1892, og med et mål om å utøve kritisk journalistikk på et solid faglig nivå. Samtidig skal vi bygge opp rundt et livskraftig lokalsamfunn og de menneskene som skaper forutsetningen for å bo i Hadsel.

Fakta
Samlet opplag 1488
Utgiversted Stokmarknes
Ansvarlig redaktør Martin Kristiansen
Hadsel kommune
Kommer ut Tirsdag og torsdag
Daglige lesere totalt
3400
Daglige brukere på nett
0
Daglige brukere på mobil
0
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 1100
  • Redaksjonelle årsverk
  • 3
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 0
  • Antall kommentarer
  • 0
  • Antall innlegg på nett
  • 0
  • Refuserte innlegg på nett
  • 0
  • Antall leserinnlegg
  • 0

    Mål og prioriteringer

    Vesteraalens Avis har som mål å være best med nyheter fra Hadsel.

    Vesteraalens Avis skal ha en aktiv samfunnsrolle og være hadselværingenes foretrukne papirmedium.

    Vesterålen online (Vol) er avisens søsterbedrift og nettpubliseringsplattform. Avisen har et langsiktig mål om å levere digitalt først, altså mer enn å bare levere hendelsesnyheter til Vol. Dette må til for å styrke konkurransen mot Bladet Vesterålen.

    Vesteraalens Avis har et mål om å være mer aktuell, her er det ytterligere forbedringspotensial. Dette vil fortsette å ha høyeste prioritet i 2021.

    Redaksjonen har jobbet målbevisst med fire punkter:

    • Skrive mer om økonomi og næringsliv
    • Øke kvaliteten på førstesida
    • Drive merkevarebygging i sosiale medier
    • Få abonnentene til å aktivere e-avisen

    Avisen er tilstede på tre plattformer for sosiale medier, Facebook, Instagram og Twitter.

    Det er særlig e-avisen som frontes, Vol og merkevarebygging.

    For å øke kvaliteten på forsiden har vi blinket oss ut noen satsingsområder og kjøreregler for hva som skal være på forsiden og hvordan sakene skal presenteres. Dette har vært fulgt opp med en forsideanalyse basert på løssalgstallene. Dette arbeidet skal videreutvikles i 2021.

    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsrolle

    Det politiske debattklimaet i Hadsel har tidvis vært hardt i senere år, men har generelt sett vist tegn til bedring.

    Også i 2020 har avisen hatt konfrontasjoner med både kommunalsjefer og rådmann som ikke vil forholde seg riktig til Offentlighetsloven og dokumentinnsyn. 

    Avisen har i år satt søkelys på det private næringsliv og jobbet mer med artikler om økonomi og arbeidsliv.

    Mediemarkedet i Vesterålen er preget av sterk konkurranse, særlig mot Bladet Vesterålen som har flinke folk i Hadsel.

    Konkurranse mot sosiale medier og andre digitale kanaler oppleves ikke som sterk. Vesteraalens Avis har også hatt ei systematisk satsing på merkevarebygging i sosiale medier i året som gikk. Vi merker at folk har satt mer pris på redaktørstyrte medier i året som gikk.

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    Vesteraalens Avis er en av samarbeidsavisene til Vol.no. Både papirproduktet til VA og nettproduktet til VOL har nytt godt av samarbeidet og samlet har konkurransekraften i Hadsel økt.

     Redaksjonen har brukt tid på å legge om fra ren papirproduksjon til å skrive for nett først. Dermed kan avisen tilby alle samarbeidspartnere i Polaris Media Nord-Norge nettutgave av artiklene før de kommer i papiravisen.

     

    Legg til i min rapport

    Etikk

    Vesteraalens Avis har ikke vært innklaget til PFU.

    Vesteraalens Avis ble ikke innklaget til Pressens Faglige Utvalg i 2020 og er heller ikke vurdert av utvalget i konkrete saker.
    Det betyr ikke at Vesteraalens Avis har vært fri for tøffe prioriteringer knyttet til VVP og redaktørplakaten. Vi opplever stadig at kommunens øverste ledelse må sees i kortene.
    Legg til i min rapport

    Serviceprisen

    I samarbeid med Hadsel Næringsforening deler Vesteraalens avis og VOL ut to lokale næringspriser.

    I år gikk Serviceprisen til Aks Frisør og velvære.

    Bedriftsprisen gikk til Melbu Systems AS.

     

    Legg til i min rapport

    Svar på spørsmål fra stiftelsen

    1. Koronapandemien: Hva har vært de største utfordringene redaksjonen har møtt knyttet til Covid-19?

    Den største utfordringa vår har vært å fylle tirsdagsavisen og vri om produksjonen i forhold til dette. Tirsdagsavisen har vært fylt opp med anmeldelser og omtaler av kultursaker, fotball og annen idrett som skjer i helgene.  Selv om vi har klart å vri om noen av stoffområdene, er det hektisk å få klare å fylle tirsdagsavisen.

    Nedstengningen av denne typen arrangementer har også gitt frilanserne lite å gjøre. Dermed er det vanskeligere å holde på dem. Frilanserne må fôres jevnlig med oppdrag, ellers finner de seg andre jobber. Vi har fått et par av dem til å omstille seg og lage andre typer saker enn det de selv helst ville. Det har gjort at vi har klart å beholde de viktigste frilanserne.  

    Da ordren om nedstenging av samfunnet kom og vi flyttet inn på hjemmekontor var det ei viss spenning knyttet til om vi fikk produsert avisen på en forsvarlig måte. Det som gjorde overgangen grei, var at vi nettopp hadde tatt i bruk Teams og at konsernet hadde byttet ut produksjonssystemene til noen som gjorde det greit å produsere avis uten å være på kontoret.

    Etter hvert ble den største utfordringa å motivere folk til å fortsette å jobbe fra hjemmekontor. Nå er viljen til å jobbe hjemmefra svært lav og vi har derfor delt i kohorter og venter med hjemmekontor til det faktisk er lokale utbrudd. Da er vi også raske å trekke ned på kontoret når utbruddene er slått ned. Vår er faring er at tiltakene må avpasses etter de lokale og regionale forholdene og ikke etter de nasjonale.  

    2. Produksjonspress og idéutvikling: Er det tid til å utvikle egne journalistiske prosjekter, eller må dere bare løpe for å oppfylle alle forventningene fra omgivelsene?

    Produksjon og idéutvikling går greit, innenfor de rammene vi har. Graveprosjekter eller noe som krever oppmerksomhet utover den daglige produksjonen er det ikke rom for. Vi har for eksempel utviklet Folk & Handel som en artikkelserie, men da er det mer snakk om å holde fokus på et stoffområde som er populært blant leserne, enn å lage undersøkende næringslivsstoff. Undersøkende journalistikk er det ikke rom for.   

    3. Debatter og kvalitet i kommentarfelt: Hva slags rutiner har dere for overvåkning og moderering av kommentarfelt? Hvordan opplever dere at utviklingen er hva angår debattnivået?

    Vi har ikke nettavis og dermed heller ikke kommentarfelt å modere. På sosiale medier kjører vi en positiv og lokalpatriotisk profil. Vi oppfordrer ikke til debatt og vi provoserer ikke frem debatter. De få gangene vi har hatt troll innom kommentarfeltene har de blitt kastet ut i løpet av kort tid. Alle ansatte kjenner profilen vår i sosiale medier og er snare til å varsle når de ser noe som kan bli et problem.

    Debattinnleggene som kommer til avisen er stort sett skikkelige, men noen få ganger er det debattanter som har fått beskjed om å skrive om innleggene før de kommer på trykk. De fleste forstår det når de får forklart hvorfor. 

    En ting som er mer bekymringsfullt er at flere dropper oss når de sender lokale leserinnlegg. Det var spesielt påtakelig under kommunevalget forleden år. De jeg spurte dem om hvorfor de ikke sendte innlegget til oss, sa de rett ut at et debattinnlegg som stod i avisen var "dødt" dagen etter. De vil ha debattinnleggene i nettavisene fordi de oppfatter levetida på innlegget som lengre. 

     

    Legg til i min rapport