iTromsø

2020 er året som for alltid vil bli husket som året da koronapandemien rammet Norge. Siden første covid-19-tilfelle her til lands ble oppdaget i Tromsø i slutten av februar, har iTromsø fulgt den lokale koronasituasjonen svært tett.

Den altomfattende viruspandemien har til tider gjort avisdrift økonomisk utfordrende, men like fullt har det vært et svært spennende og lærerikt år. iTromsø-leserne har vist seg å ha et nærmest umettelig behov for informasjon om den lokale koronasituasjonen, det viser lesertallene med all tydelighet. Vi har siden utbruddet holdt leserne våre oppdatert om de omfattende konsekvensene pandemien har hatt for byens næringsliv og for tromsøfolks liv og virke.

2020 var dessuten året da vi startet satsingen på næringslivsstoff for fullt, med etableringen av Næring.

Fakta
Samlet opplag 8205
Utgiversted Tromsø
Ansvarlig redaktør Trond Haakensen (konst.)
Tromsø kommune
Kommer ut Mandag-lørdag (6 dgr/uke)
Daglige lesere totalt
38600
Daglige brukere på nett
31700
Daglige brukere på mobil
27800
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 9728
  • Redaksjonelle årsverk
  • 21
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 304
  • Antall kommentarer
  • 250
  • Antall innlegg på nett
  • 1411
  • Refuserte innlegg på nett
  • 70
  • Antall gjestekommentarer
  • 150
  • Antall leserinnlegg
  • 800

    Det har utvilsomt vært et spesielt år for oss alle. Ved inngangen av året kom meldinger om mennesker som var blitt til dels alvorlig syke av en ny virustype, sars-CoV-2, og 26. februar ble det første norske smittetilfellet registrert – i Tromsø. En kvinne hadde fått symptomer etter å ha kommet hjem fra et opphold i utbruddsområdet i Kina.  Siden er det knapt gått en dag uten at iTromsø har skrevet om den lokale koronasituasjonen. 

    Etter mange års avisredigering etter prinsippet om «digitalt først», var  to tredjedeler av mediehusets abonnenter rene digitale abonnenter ved utgangen av 2020. Totalt publiserte og frontet vi i løpet av året rundt 11.000 store og små artikler på vår nettutgave, noe som tilsvarer om lag 30 saker hver eneste dag hele året igjennom. I en by med knallhard konkurranse om nyhetene er det en løpende intern diskusjon hvilke og hvor mange av sakene våre som bør plusses, altså kun gjøres tilgjengelig for våre betalende abonnenter. Gjennom året som nå er tilbakelagt økte vi plussfrekvensen til opp mot 60 prosent, og i 2021 er det et mål å stabilere plussandelen til godt over 60 prosent.  

    Det er verdt å påpeke at den økte plussandelen i 2020 ikke gikk utover totaltrafikken til itromso.no, som tvert imot økte med 26 prosent sammenlignet med året før. Mye av dette skyldes nok at vi, i hvert fall frem til høsten, i stor grad holdt en stor andel av «koronasakene» våre åpent tilgjengelig. Kanskje var det for mye. Begrunnelsen for holde koronarelatert stoff åpent var det allmenne informasjonsbehovet, men det kan absolutt diskuteres om dette var en riktig strategi, i hvert fall med tanke på omfang og varighet. 

    Svært gledelig var det at plussartiklene våre ble lest både mer og hyppigere av våre betalende abonnenter i 2020. Antall pluss-sidevisninger økte med hele 57 prosent sammenlignet med året før, og iTromsø-abonnentene brukte dessuten betydelig mer tid på plussakene i 2020 enn de gjorde i 2019. Flere rekorder er blitt satt i løpet av året.

    Også abonnementsmessig har det vært et greit år. Vi gikk ut av 2020 med klart flere betalende abonnenter enn vi gikk inn i det med. En viktig generator for abonnementssalg har de siste årene vært streaming av arrangementer, ikke minst idrettsarrangementer. Dette var det sørgelig mindre av i 2020, siden alle koronarestriksjonene gjorde det tilnærmet umulig å avholde denne typen arrangementer. 

    På eventssiden var det også tilnærmet stillstand, med få kommersielle og redaksjonelle eventer gjennomført i iTromsø-regi. I september arrangerte vi imidlertid et åpent intervjutreff fra scenen med Tromsøs ordfører Gunnar Wilhelmsen, ett år etter at han ble valgt som byens nye ordfører. Intervjuet fra scenen ble ledet av iTromsøs politiske redaktør Martin Lægland. Selv om det  som ventet  ikke var fullt i salen, ble intervjumøtet direktestreamet, og godt over 1.000 fulgte arrangementet på nett eller så det i etterkant. 

    Både redaksjonen og markedsavdelingen måtte i 2020 jobbe helt eller delvis hjemmefra i to omganger, hver med to-tre ukers varighet: I mars da hele Norge ble «stengt ned» og i november da Tromsø opplevde en plutselig lokal smitteboom. Det kan raskt bemerkes at også 2021 starter med hjemmekontor. Erfaringene er at det går greit å gi ut avis hjemmefra, men noen ideell situasjon er det ikke.


    Legg til i min rapport

    Klaudius - 30 år som fast avistegner

    iTromsø har som eneste dagsavis i Nord-Norge fast ansatt avistegner, Odd Klaudiussen. Her er "Klaudius" sitt tilbakeblikk på 2020.

    Legg til i min rapport

    Næring

    I april startet iTromsø opp en liten Næring-redaksjon bestående av to nyansatte journalister, Rune Ytreberg (fra Dagens Næringsliv) og Jan Harald Tomassen (fra NRK *). Journalistene er ansatt i iTromsø, men leverer løpende nyhetssaker og reportasjer om landsdelens næringsliv til de øvrige PMNN-avisene. I samarbeidet inngår også E24. 

    Et viktig premiss for satsingen er troen på at næringslivsstoff fra landsdelen kan gjøres både salgbart og lesbart selv for aviser med utpreget lokalt dekningsområde. Næring har  som mål å dekke næringslivet fra Vesterålen i sør til Alta i nord, og i løpet av det det første året har redaksjonen produsert godt over 500 saker, i hovedsak plussaker. Det har spesielt vært skrevet mye om fiskeri og sjømatnæringen. 

    Av saker vi har arbeidet med, ser vi at «listesaker» er spesielt godt egnet til samarbeid og deling. Dette er saker som er basert på innsyn i og analyse av store datamengder, som kan danne grunnlag for både nasjonale, regionale og lokale vinklinger. Leder av Næring-redaksjonen, Rune Ytreberg, har høy kompetanse i denne typen datajournalistikk. Vi har ikke mulighet til å lage forskjellige lokale «caser» tilpasset alle PMNN-avisene, men med deling av researchmaterialet kan egne lokale vinklinger lages lokalt.

    Vi har også gode erfaringer med større anlagte reportasjer fra dekningsområdet. Vi ser at slike saker leses av mange abonnenter. Gode, grundige næringslivsreportasjer har dessuten både lang lesetid og lang levetid.

    Selv om Næring først og fremst er en digital satsing, har vi i 2020 gitt ut tre papirbilag, med blant annet sjømat og eiendom som tema.

    *) Jan Harald Tomassen sluttet i iTromsø 1. desember og erstattes fra 1. februar 2021 av Jørn Mikael Hagen (fra Fiskeribladet).

     

    Legg til i min rapport

    Disse sakene preget 2020

    Korona-sakene

    Et søk på «korona» i Retriever viser at ordet, i en eller annen sammenheng, ble skrevet 2.115 ganger i papirutgaven og 3.031 i nettutgaven til iTromsø i 2020.

    Da statsminister Erna Solberg og helseminster Bent Høie 12. mars gikk på talerstolen og ramset opp de mest drastiske og inngripende tiltakene i fredstid, forsto vi umiddelbart at dette var for historiebøkene. De neste dagene og ukene gikk nær sagt alle redaksjonelle ressurser med til å rapportere om hvilke lokale konsekvenser pandemien, og tiltakene for å slå den tilbake, ville få for vårt  lokalsamfunn. 

    Reiselivsnæringen er blitt en betydelig næring i Tromsø både sommer og vinter. iTromsø har gjennom 2020 skrevet en rekke saker om store og små selskaper som har slitt, og i verste fall bukket under, som følge av koronapandemiens virkninger. Den mest omtalte saken kom på tampen av sommerferien, da Hurtigrutens ekspedisjonsskip «Roald Amundsen» la til kai i Tromsø lastet med koronasmitte:

    Til tross for at Hurtigruten kjente til muligheten for koronasmitte om bord og til tross for at deler av besetningen var syke, ble alle passasjerer sluppet av skipet så snart det ankom Tromsø. Da selskapet til slutt valgte å varsle passasjerene om mulig smittefare, var de spredd utover i byen eller på reise videre i Norge. Tromsø kommune var ikke imponert, og snart var samarbeidsforholdene på «Roald Amundsen» så dårlige at kommunen ikke så noen annen utvei enn selv å overta det medisinske ansvaret om bord. 

    Etter en befaring om bord i «Roald Amundsen» ble helsepersonellet på skipet «avskiltet» og kommunen tok over ansvaret for de som var i båten. Foto: Håkon Steinmo/iTromsø

     

    Saker om hemmelighold og fortielser, unnvikelser og manglende rutiner samt andre kritiske feil og mangler i det tromsølokaliserte rederiet førte til sterke reaksjoner mot selskapsledelsen utover høsten - fra mannskapet, befolkningen og fra lokale så vel som sentrale myndigheter. I kjølvannet av skandalen er det klart at minst 71 personer ble smittet av korona etter to seilaser med «Roald Amundsen» i juli, og granskingene og beklagelsene har nærmest stått i kø.

    Ordførerens kjølhaling

    En av de store «snakkisene» i 2020 har vært ordfører Gunnar Wilhelmsens inntreden i tromsøpolitikken. Wilhelmsen har i mange år vært en av byens største eiendomsbesittere, med økonomiske interesser i flere lokale prosjekter. Ett av de store prosjektene der Wilhelmsen og hans bror har investert millionbeløp, Arctic Center, består av utbyggingsplaner for en omfattende hyttelandsby med tilhørende alpinfasiliteter på Kvaløya. 

    Da gruppemedlemmene i ordførerens eget parti – Arbeiderpartiet – stemte nei til hytteprosjektet og dermed sikret et flertall mot utbyggingen, rant det over for den inhabile og relativt ferske ordføreren. iTromsø kunne avdekke at Wilhelmsen på et oppvaskmøte med gruppemedlemmene skjelte dem ut i et omfang så enkelte tok til tårene. Han forsikret dem også at han ville ha revurdert å stille til valg som Arbeiderpartiets ordførerkandidat dersom han hadde visst at partiet ville avvise reguleringsplanene for hyttelandsbyen. 

    Spørsmålene om inhabilitet, om håndteringen av den og ikke minst forståelsen for dens konsekvenser, om forholdet mellom privatøkonomi og politisk makt, om personlige bånd til mennesker i fremtredende posisjoner har fulgt Wilhelmsen siden han inntok den politiske scenen i Tromsø. Ordfører Gunnar Wilhelmsen valgte, etter en tenkepause, offentlig å beklage sin oppførsel på det interne Ap-gruppemøtet. 

    En sommervikar som varsler

    Ved inngangen til 2020 hadde kommuneledelsen nettopp tilbakelagt et nytt år med omfattende merforbruk innen helse og omsorgssektoren. Og med det var det duket for nye kuttrunder i alle kommunens avdelinger. 

    I juli valgte den finske sommervikaren og sykepleieren Mikaela Sandberg å varsle fra om svært bekymringsfulle forhold ved det kommunale Helsehuset. Til iTromsø fortalte hun høyst oppsiktsvekkende historier om hvordan døende pasienter ved palliativ avdeling måtte dø alene uten selskap på grunn av underbemanning. Sandberg karakteriserte forholdene som «sjokkerende» og «umenneskelige», og saken utløste sterke reaksjoner.

    I en lengre serie utover høsten skrev vi om de mange avviksmeldingene ved Helsehuset, kritikken fra Fylkesmannen for brudd på helse- og omsorgstjenesteloven, og de mange oppsigelsene og det skyhøye sykefraværet ved den kommunale korttidsinstitusjonen.  

    Atomubåtene

    Høsten 2020 endret flertallet i Tromsø kommunestyre holdning og stilte seg likevel positive til å ta imot atomdrevne NATO-ubåter i Tromsø. Spørsmålet som raskt meldte seg var hvilken risiko dette ville kunne ha for Tromsø.

    iTromsø kunne på tampen av 2020 dokumentere at det på få år har vært en firedobling av amerikanske atomdrevne fartøy i norske farvann, og at den økte tilstedeværelsen vil medføre en økt trussel og risiko også for Tromsø, spesielt fordi ubåtene i stadig økende grad anløper våre farvann. Men til tross for at kommunen har et utstrakt ansvar for beredskap ved mottak av atomubåter, kunne iTromsø avdekke at den kommunale brann og redningsseksjonen verken har verneutstyr, beredskap eller kompetanse til å kunne ta hånd om en ulykke på en atomdreven Nato-alliert ubåt. 

    Noen kommunal beredskapsplan forelå det heller ikke. Et av de viktigste kunnskapsgrunnlagene for slike planer er Forsvarets egen risiko- og sårbarhetsanalyse, men den ble etter innsynshenvendelse unntatt offentlighet av sikkerhetshensyn. iTromsø fikk etter en stund likevel tilgang til en sladdet versjon. Rapporten beskriver blant annet hvordan skade på en atomubåt vil kunne utnyttes til et mulig terrorangrep mot Tromsø.


    Legg til i min rapport

    Fotografens beste øyeblikk

    iTromsø har pressefotograf i full stilling tilknyttet redaksjonen. Her er 2020 oppsummert med noen av de beste bildene fra fotograf Ronald Johansen.

    Legg til i min rapport

    Mest leste saker i 2020

    Dette er sakene som er mest lest, både av fritt tilgjengelige saker og saker som er forbeholdt våre abonnenter:

    Legg til i min rapport

    Priser

    Mottatte priser:

    iTromsø-fotograf Ronald Johansen ble i 2020 tildelt fotoprisen til NJ Nord. I begrunnelsen fra en enstemmig jury heter det:

    «Vinneren av årets fotopris i NJ Nord er en av få som er ansatt som fotograf i sin redaksjon. I en særdeles tragisk sak for tromsøsamfunnet har han fortalt om hendelsene med bilder på en nøktern og verdig måte. Fra bildeserien om Fagereng-tragedien, der en mor tok livet av to av sine barn og seg selv, er det ett bilde som stikker seg ut. Et hav av lys ligger i forgrunnen av fotografiet, mens to personer står i fjæra med den kalde, mørke sjøen foran seg. Bildet har god teknisk kvalitet og komposisjon; det inneholder lys og mørke, stillhet og sorg, død og kjærlighet. Ingen bildetekst behøves, noe som kjennetegner de aller beste bildene.»

     

    Ronald Johansen mottok i 2020 dessuten hederlig omtale i fotokategorien til Polarisprisen 2019, denne gangen for et annet bilde fra samme tragedie på Fagereng. Juryen uttaler:

    «Bildet er plukket ut fra en lengre serie. I dette bildet har fotografen klart å fange en stor tragedie i et enkeltstående foto. Barnevogna og politimannen som springer gjør vondt langt inn i sjela.»

    Avgitte priser:

    iTromsø-prisen «Årets tromsøværing» ble for 2020 tildelt Tromsø kommunes koronateam. Prisen ble delt ut for 35. gangen, i samarbeid med mediehusets lesere.

    «Når årets pris går til de ansatte i Tromsø kommunes koronateam, skyldes det den koordinerende rollen og den direkte innsatsen de kommunalt ansatte har hatt i det smittebekjempende arbeidet blant tromsøværingene. Det arbeidet dette teamet har lagt ned i alle ledd er ikke annet enn imponerende: Den gode, saklige informasjonen og de klare anbefalingene fra kommuneoverlege og smittevernoverlege ut til befolkningen. Standhaftigheten og arbeidsviljen til alle som har jobbet med smittesporing på koronasenteret, og som ved utbrudd har hatt ekstremt lange arbeidsdager. Den tette oppfølgingen av dem som har vært så uheldige å bli smittet. Den krevende håndteringen av utenlandske båter med smitte om bord. Den overbevisende aksjonen mot hurtigruta «Roald Amundsen». Prøvetakingen av byens innbyggere døgn etter døgn, uke etter uke. Fra tidlig morgen til kveld på ulike steder. Det er denne innsatsen iTromsøs lesere nå vet å verdsette ved å kåre koronateamet til ‘Årets tromsøværing 2020’», skrev konstituert sjefredaktør om utdelingen.

    Normalt inviteres vinnerne til julelunsj i avislokalet, men dette måtte dessverre utgå denne gangen, da den tradisjonelle julelunsjen av smittevernhensyn ikke ble avholdt i 2020.  

    iTromsø var også i 2020 medarrangør av Novellecup, en novellekonkurranse for hele Nord-Norge som arrangeres i samarbeid med litteraturfestivalen Ordkalotten og Sparebanken Nord-Norge. Årets vinner av prispremien på 50.000 kroner ble 18-åringen Hedda Ignathe Hemmingsen, som hadde skrevet en av de åtte novellene som var med i konkurransen og som var plukket ut blant nærmere 90 innsendte bidrag. 



    Legg til i min rapport

    Etikk

    iTromsø har ikke hatt noen saker til behandling i PFU i 2020. Det er et åpent spørsmål om det er bra. Det er ikke bra dersom årsaken skulle være at vi gjennom 2020 ikke tilstrekkelig har utfordret de etiske retningslinjene i journalistikken, slik de fremkommer i Vær Varsom Plakaten. Presseetikken er  og har alltid vært  under kontinuerlig endring, og iTromsø er en avis som tidvis skal pirke borti vedtatte sannheter, også innen egen yrkesetikk. Vi skal naturligvis gjøre hva vi kan for ikke å bli felt i PFU, og vi skal slett ikke bedrive dårlig journalistisk håndverk, men vi skal altså ikke være redd for å teste ut godt begrunnede, bevisste valg som kan ligge i den gjeldende presseetikkens grenseområder. 

    Vi vet at vi gjør feil innimellom, og i motsetning til de fleste andre yrker, eksponerer vi i pressen alle feilene våre åpent foran titusener av mennesker. Da blir feilene lagt merke til, og de får betydning for de det gjelder. iTromsø har også i 2020 i flere tilfeller kommet til omforente løsninger med lesere som med god grunn har vært misfornøyd med vår journalistikk.


     

    Legg til i min rapport

    Svar på spørsmål fra stiftelsen

    Polaris Media har en egen redaksjonell stiftelse som skal påse at konsernets publisistiske plattform blir ivaretatt. Stiftelsen har for 2020 bedt om svar på følgende spørsmål:

    1. Koronapandemien: Hva har vært de største utfordringene redaksjonen har møtt knyttet til Covid-19?

    Vi har stadig måtte minne oss selv på at leserne ikke er lei koronasakene, selv om vi kan bli det. Når journalister og nyhetsledelse jobber dag ut og dag inn med samme tematikk, er det fort gjort å kjenne på lysten til å gjøre noe annet. Da har det vært veldig greit å gå gjennom lesertallene, som viser at de mest leste sakene dag etter dag har vært nettopp koronasakene. Det er nærmest et umettelig informasjonsbehov der ute, og dette behovet er det vår oppgave å fylle – med både informativ, grundig og undersøkende journalistikk. 

    Rent praktisk har koronapandemien ført til at iTromsøs journalister ved to-tre anledninger har hatt perioder på hjemmekontor. Nå skal vi absolutt ikke klage, da vi har vært rammet i langt mindre grad av dette fenomenet enn mange andre redaksjoner. Men vår erfaring er at hjemmekontor fører til mindre utegående og oppsøkende journalistikk. Det virker som om terskelen for å rykke ut på hendelser og til å oppsøke kilder ansikt til ansikt er langt høyre ved arbeid fra hjemmekontor enn det som er normalt når man jobber i redaksjonslokalet. Telefonjournalistikk fører dels til et kjedeligere visuelt produkt, oftere med bruk av arkivbilder, men også til flere «topptunge» og tidvis lite spennende kilder. 

    2. Produksjonspress og idéutvikling: Er det tid til å utvikle egne journalistiske prosjekter, eller må dere bare løpe for å oppfylle alle forventningene fra omgivelsene?

    Det vil aldri være tid til å gjøre annet enn å forsøke å oppfylle omgivelsenes forventninger – dersom man ikke tar seg denne tiden. Skal man få prioritert noe, handler det først og fremst om å få prioritert vekk andre ting. Jeg opplever dette som en konstant problemstilling, men vil si at vi i iTromsø med årene er blitt flinkere til å sette av ressurser til egne prosjekter. Næringslivssatsingen vår, som vi startet opp våren 2020, er et slikt eksempel. Musikksatsingen Feedback et annet. 

    3. Debatter og kvalitet i kommentarfelt: Hva slags rutiner har dere for overvåkning og moderering av kommentarfelt? Hvordan opplever dere at utviklingen er hva angår debattnivået?

    Vi fjernet kommentarfeltene (Facebook-modul) under sakene våre i begynnelsen av 2019. Det var en beslutning som var verken særlig dramatisk eller problematisk. Over år hadde debatten beveget seg ut av de modulbaserte kommentarfeltene på avisens nettsider og over til sosiale medier, da i særdeleshet Facebook, hvor iTromsø har vært tungt til stede i mange år.  Kommentarfeltene på nettsidene gjorde det nødvendig med overvåking og etterhåndsmoderering av leserkommentarer på to ulike steder, noe som ikke minst var en utfordring i de tilfellene der lesere gjenopptok debatter med nye kommentarer under opptil flere år gamle saker.

    Vår erfaring er at de som kommenterer under sakene som vi har delt på Facebook, i hovedsak holder seg innenfor det akseptable. Det er imidlertid på det rene at enkelte saker egner seg dårlig til deling i sosiale medier, fordi de avstedkommer uønskede kommentarer. Eksempler på dette er enkelte saker innen ulykkes- og kriminaljournalistikken, saker om etnisitet, om trygdeytelser og kjønnsrelaterte spørsmål. I den grad vi likevel velger å dele saker med slike tema på Facebook, gis det klar beskjed om at kommentarfeltet skal overvåkes godt og at sakene om nødvendig skal slettes når siste vakt går hjem for kvelden.

    iTromsø har en lang tradisjon for å ta vanlige folks meninger på alvor – også de meningene som gjerne ytres i korte, kanskje også spissede eller humoristiske, former. Vi ønsker i utgangspunktet å tilrettelegge for en offentlig debatt også for de som ikke uttrykker seg i velformulerte kronikker. Til tider kan nok denne debattformen oppleves som lite søkende og analytisk, og kanskje handler det ofte mer om folks behov for å tømme sine frustrasjoner i offentligheten. Men også det er – i mine øyne, og naturligvis innen ytringsfrihetens rammer – en grunnleggende demokratisk rettighet, som mediene med sin spesielle samfunnsfunksjon bør tilrettelegge for.

    Legg til i min rapport

    Avslutning

    2020 ble et merkelig år på så mange måter, med enkelte utfordringer på annonsefronten, men med svært høy trafikk på våre nettsider under koronapandemien.  

    Avisa har hatt et godt redaksjonelt trøkk gjennom året, med en tung næringslivsdekning som årets nysatsing.

    Stig Jakobsen ble fra 1. oktober innvilget ett års permisjon fra sin stilling som ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Mediehuset iTromsø for å starte opp nettavisen Steinkjer24. Fra samme dato og i samme periode er Cecilie Stefanussen konstituert som ny administrerende direktør og undertegnede er konstituert som ny ansvarlig redaktør i Mediehuset iTromsø.

    ___________________

    Trond Haakensen
    Ansvarlig redaktør (konst.),
    Mediehuset iTromsø

    Legg til i min rapport