Det har utvilsomt vært et spesielt år for oss alle. Ved inngangen av året kom meldinger om mennesker som var blitt til dels alvorlig syke av en ny virustype, sars-CoV-2, og 26. februar ble det første norske smittetilfellet registrert – i Tromsø. En kvinne hadde fått symptomer etter å ha kommet hjem fra et opphold i utbruddsområdet i Kina.  Siden er det knapt gått en dag uten at iTromsø har skrevet om den lokale koronasituasjonen. 

Etter mange års avisredigering etter prinsippet om «digitalt først», var  to tredjedeler av mediehusets abonnenter rene digitale abonnenter ved utgangen av 2020. Totalt publiserte og frontet vi i løpet av året rundt 11.000 store og små artikler på vår nettutgave, noe som tilsvarer om lag 30 saker hver eneste dag hele året igjennom. I en by med knallhard konkurranse om nyhetene er det en løpende intern diskusjon hvilke og hvor mange av sakene våre som bør plusses, altså kun gjøres tilgjengelig for våre betalende abonnenter. Gjennom året som nå er tilbakelagt økte vi plussfrekvensen til opp mot 60 prosent, og i 2021 er det et mål å stabilere plussandelen til godt over 60 prosent.  

Det er verdt å påpeke at den økte plussandelen i 2020 ikke gikk utover totaltrafikken til itromso.no, som tvert imot økte med 26 prosent sammenlignet med året før. Mye av dette skyldes nok at vi, i hvert fall frem til høsten, i stor grad holdt en stor andel av «koronasakene» våre åpent tilgjengelig. Kanskje var det for mye. Begrunnelsen for holde koronarelatert stoff åpent var det allmenne informasjonsbehovet, men det kan absolutt diskuteres om dette var en riktig strategi, i hvert fall med tanke på omfang og varighet. 

Svært gledelig var det at plussartiklene våre ble lest både mer og hyppigere av våre betalende abonnenter i 2020. Antall pluss-sidevisninger økte med hele 57 prosent sammenlignet med året før, og iTromsø-abonnentene brukte dessuten betydelig mer tid på plussakene i 2020 enn de gjorde i 2019. Flere rekorder er blitt satt i løpet av året.

Også abonnementsmessig har det vært et greit år. Vi gikk ut av 2020 med klart flere betalende abonnenter enn vi gikk inn i det med. En viktig generator for abonnementssalg har de siste årene vært streaming av arrangementer, ikke minst idrettsarrangementer. Dette var det sørgelig mindre av i 2020, siden alle koronarestriksjonene gjorde det tilnærmet umulig å avholde denne typen arrangementer. 

På eventssiden var det også tilnærmet stillstand, med få kommersielle og redaksjonelle eventer gjennomført i iTromsø-regi. I september arrangerte vi imidlertid et åpent intervjutreff fra scenen med Tromsøs ordfører Gunnar Wilhelmsen, ett år etter at han ble valgt som byens nye ordfører. Intervjuet fra scenen ble ledet av iTromsøs politiske redaktør Martin Lægland. Selv om det – som ventet – ikke var fullt i salen, ble intervjumøtet direktestreamet, og godt over 1.000 fulgte arrangementet på nett eller så det i etterkant. 

Både redaksjonen og markedsavdelingen måtte i 2020 jobbe helt eller delvis hjemmefra i to omganger, hver med to-tre ukers varighet: I mars da hele Norge ble «stengt ned» og i november da Tromsø opplevde en plutselig lokal smitteboom. Det kan raskt bemerkes at også 2021 starter med hjemmekontor. Erfaringene er at det går greit å gi ut avis hjemmefra, men noen ideell situasjon er det ikke.

Mottatte priser:

iTromsø-fotograf Ronald Johansen ble i 2020 tildelt fotoprisen til NJ Nord. I begrunnelsen fra en enstemmig jury heter det:

«Vinneren av årets fotopris i NJ Nord er en av få som er ansatt som fotograf i sin redaksjon. I en særdeles tragisk sak for tromsøsamfunnet har han fortalt om hendelsene med bilder på en nøktern og verdig måte. Fra bildeserien om Fagereng-tragedien, der en mor tok livet av to av sine barn og seg selv, er det ett bilde som stikker seg ut. Et hav av lys ligger i forgrunnen av fotografiet, mens to personer står i fjæra med den kalde, mørke sjøen foran seg. Bildet har god teknisk kvalitet og komposisjon; det inneholder lys og mørke, stillhet og sorg, død og kjærlighet. Ingen bildetekst behøves, noe som kjennetegner de aller beste bildene.»

Ronald Johansen mottok i 2020 dessuten hederlig omtale i fotokategorien til Polarisprisen 2019, denne gangen for et annet bilde fra samme tragedie på Fagereng. Juryen uttaler:

«Bildet er plukket ut fra en lengre serie. I dette bildet har fotografen klart å fange en stor tragedie i et enkeltstående foto. Barnevogna og politimannen som springer gjør vondt langt inn i sjela.»

Avgitte priser:

iTromsø-prisen «Årets tromsøværing» ble for 2020 tildelt Tromsø kommunes koronateam. Prisen ble delt ut for 35. gangen, i samarbeid med mediehusets lesere.

«Når årets pris går til de ansatte i Tromsø kommunes koronateam, skyldes det den koordinerende rollen og den direkte innsatsen de kommunalt ansatte har hatt i det smittebekjempende arbeidet blant tromsøværingene. Det arbeidet dette teamet har lagt ned i alle ledd er ikke annet enn imponerende: Den gode, saklige informasjonen og de klare anbefalingene fra kommuneoverlege og smittevernoverlege ut til befolkningen. Standhaftigheten og arbeidsviljen til alle som har jobbet med smittesporing på koronasenteret, og som ved utbrudd har hatt ekstremt lange arbeidsdager. Den tette oppfølgingen av dem som har vært så uheldige å bli smittet. Den krevende håndteringen av utenlandske båter med smitte om bord. Den overbevisende aksjonen mot hurtigruta «Roald Amundsen». Prøvetakingen av byens innbyggere døgn etter døgn, uke etter uke. Fra tidlig morgen til kveld på ulike steder. Det er denne innsatsen iTromsøs lesere nå vet å verdsette ved å kåre koronateamet til ‘Årets tromsøværing 2020’», skrev konstituert sjefredaktør om utdelingen.

Normalt inviteres vinnerne til julelunsj i avislokalet, men dette måtte dessverre utgå denne gangen, da den tradisjonelle julelunsjen av smittevernhensyn ikke ble avholdt i 2020.  

iTromsø var også i 2020 medarrangør av Novellecup, en novellekonkurranse for hele Nord-Norge som arrangeres i samarbeid med litteraturfestivalen Ordkalotten og Sparebanken Nord-Norge. Årets vinner av prispremien på 50.000 kroner ble 18-åringen Hedda Ignathe Hemmingsen, som hadde skrevet en av de åtte novellene som var med i konkurransen og som var plukket ut blant nærmere 90 innsendte bidrag. 

iTromsø har ikke hatt noen saker til behandling i PFU i 2020. Det er et åpent spørsmål om det er bra. Det er ikke bra dersom årsaken skulle være at vi gjennom 2020 ikke tilstrekkelig har utfordret de etiske retningslinjene i journalistikken, slik de fremkommer i Vær Varsom Plakaten. Presseetikken er – og har alltid vært – under kontinuerlig endring, og iTromsø er en avis som tidvis skal pirke borti vedtatte sannheter, også innen egen yrkesetikk. Vi skal naturligvis gjøre hva vi kan for ikke å bli felt i PFU, og vi skal slett ikke bedrive dårlig journalistisk håndverk, men vi skal altså ikke være redd for å teste ut godt begrunnede, bevisste valg som kan ligge i den gjeldende presseetikkens grenseområder. 

Vi vet at vi gjør feil innimellom, og i motsetning til de fleste andre yrker, eksponerer vi i pressen alle feilene våre åpent foran titusener av mennesker. Da blir feilene lagt merke til, og de får betydning for de det gjelder. iTromsø har også i 2020 i flere tilfeller kommet til omforente løsninger med lesere som med god grunn har vært misfornøyd med vår journalistikk.

1. Koronapandemien: Hva har vært de største utfordringene redaksjonen har møtt knyttet til Covid-19?

Vi har stadig måtte minne oss selv på at leserne ikke er lei koronasakene, selv om vi kan bli det. Når journalister og nyhetsledelse jobber dag ut og dag inn med samme tematikk, er det fort gjort å kjenne på lysten til å gjøre noe annet. Da har det vært veldig greit å gå gjennom lesertallene, som viser at de mest leste sakene dag etter dag har vært nettopp koronasakene. Det er nærmest et umettelig informasjonsbehov der ute, og dette behovet er det vår oppgave å fylle – med både informativ, grundig og undersøkende journalistikk. 

Rent praktisk har koronapandemien ført til at iTromsøs journalister ved to-tre anledninger har hatt perioder på hjemmekontor. Nå skal vi absolutt ikke klage, da vi har vært rammet i langt mindre grad av dette fenomenet enn mange andre redaksjoner. Men vår erfaring er at hjemmekontor fører til mindre utegående og oppsøkende journalistikk. Det virker som om terskelen for å rykke ut på hendelser og til å oppsøke kilder ansikt til ansikt er langt høyre ved arbeid fra hjemmekontor enn det som er normalt når man jobber i redaksjonslokalet. Telefonjournalistikk fører dels til et kjedeligere visuelt produkt, oftere med bruk av arkivbilder, men også til flere «topptunge» og tidvis lite spennende kilder. 

2. Produksjonspress og idéutvikling: Er det tid til å utvikle egne journalistiske prosjekter, eller må dere bare løpe for å oppfylle alle forventningene fra omgivelsene?

Det vil aldri være tid til å gjøre annet enn å forsøke å oppfylle omgivelsenes forventninger – dersom man ikke tar seg denne tiden. Skal man få prioritert noe, handler det først og fremst om å få prioritert vekk andre ting. Jeg opplever dette som en konstant problemstilling, men vil si at vi i iTromsø med årene er blitt flinkere til å sette av ressurser til egne prosjekter. Næringslivssatsingen vår, som vi startet opp våren 2020, er et slikt eksempel. Musikksatsingen Feedback et annet. 

3. Debatter og kvalitet i kommentarfelt: Hva slags rutiner har dere for overvåkning og moderering av kommentarfelt? Hvordan opplever dere at utviklingen er hva angår debattnivået?

Vi fjernet kommentarfeltene (Facebook-modul) under sakene våre i begynnelsen av 2019. Det var en beslutning som var verken særlig dramatisk eller problematisk. Over år hadde debatten beveget seg ut av de modulbaserte kommentarfeltene på avisens nettsider og over til sosiale medier, da i særdeleshet Facebook, hvor iTromsø har vært tungt til stede i mange år.  Kommentarfeltene på nettsidene gjorde det nødvendig med overvåking og etterhåndsmoderering av leserkommentarer på to ulike steder, noe som ikke minst var en utfordring i de tilfellene der lesere gjenopptok debatter med nye kommentarer under opptil flere år gamle saker.

Vår erfaring er at de som kommenterer under sakene som vi har delt på Facebook, i hovedsak holder seg innenfor det akseptable. Det er imidlertid på det rene at enkelte saker egner seg dårlig til deling i sosiale medier, fordi de avstedkommer uønskede kommentarer. Eksempler på dette er enkelte saker innen ulykkes- og kriminaljournalistikken, saker om etnisitet, om trygdeytelser og kjønnsrelaterte spørsmål. I den grad vi likevel velger å dele saker med slike tema på Facebook, gis det klar beskjed om at kommentarfeltet skal overvåkes godt og at sakene om nødvendig skal slettes når siste vakt går hjem for kvelden.

iTromsø har en lang tradisjon for å ta vanlige folks meninger på alvor – også de meningene som gjerne ytres i korte, kanskje også spissede eller humoristiske, former. Vi ønsker i utgangspunktet å tilrettelegge for en offentlig debatt også for de som ikke uttrykker seg i velformulerte kronikker. Til tider kan nok denne debattformen oppleves som lite søkende og analytisk, og kanskje handler det ofte mer om folks behov for å tømme sine frustrasjoner i offentligheten. Men også det er – i mine øyne, og naturligvis innen ytringsfrihetens rammer – en grunnleggende demokratisk rettighet, som mediene med sin spesielle samfunnsfunksjon bør tilrettelegge for.