Korona-sakene
Et søk på «korona» i Retriever viser at ordet, i en eller annen sammenheng, ble skrevet 2.115 ganger i papirutgaven og 3.031 i nettutgaven til iTromsø i 2020.
Da statsminister Erna Solberg og helseminster Bent Høie 12. mars gikk på talerstolen og ramset opp de mest drastiske og inngripende tiltakene i fredstid, forsto vi umiddelbart at dette var for historiebøkene. De neste dagene og ukene gikk nær sagt alle redaksjonelle ressurser med til å rapportere om hvilke lokale konsekvenser pandemien, og tiltakene for å slå den tilbake, ville få for vårt lokalsamfunn.
Reiselivsnæringen er blitt en betydelig næring i Tromsø både sommer og vinter. iTromsø har gjennom 2020 skrevet en rekke saker om store og små selskaper som har slitt, og i verste fall bukket under, som følge av koronapandemiens virkninger. Den mest omtalte saken kom på tampen av sommerferien, da Hurtigrutens ekspedisjonsskip «Roald Amundsen» la til kai i Tromsø lastet med koronasmitte:
Til tross for at Hurtigruten kjente til muligheten for koronasmitte om bord og til tross for at deler av besetningen var syke, ble alle passasjerer sluppet av skipet så snart det ankom Tromsø. Da selskapet til slutt valgte å varsle passasjerene om mulig smittefare, var de spredd utover i byen eller på reise videre i Norge. Tromsø kommune var ikke imponert, og snart var samarbeidsforholdene på «Roald Amundsen» så dårlige at kommunen ikke så noen annen utvei enn selv å overta det medisinske ansvaret om bord.

Etter en befaring om bord i «Roald Amundsen» ble helsepersonellet på skipet «avskiltet» og kommunen tok over ansvaret for de som var i båten. Foto: Håkon Steinmo/iTromsø
Saker om hemmelighold og fortielser, unnvikelser og manglende rutiner samt andre kritiske feil og mangler i det tromsølokaliserte rederiet førte til sterke reaksjoner mot selskapsledelsen utover høsten - fra mannskapet, befolkningen og fra lokale så vel som sentrale myndigheter. I kjølvannet av skandalen er det klart at minst 71 personer ble smittet av korona etter to seilaser med «Roald Amundsen» i juli, og granskingene og beklagelsene har nærmest stått i kø.
Ordførerens kjølhaling
En av de store «snakkisene» i 2020 har vært ordfører Gunnar Wilhelmsens inntreden i tromsøpolitikken. Wilhelmsen har i mange år vært en av byens største eiendomsbesittere, med økonomiske interesser i flere lokale prosjekter. Ett av de store prosjektene der Wilhelmsen og hans bror har investert millionbeløp, Arctic Center, består av utbyggingsplaner for en omfattende hyttelandsby med tilhørende alpinfasiliteter på Kvaløya.
Da gruppemedlemmene i ordførerens eget parti – Arbeiderpartiet – stemte nei til hytteprosjektet og dermed sikret et flertall mot utbyggingen, rant det over for den inhabile og relativt ferske ordføreren. iTromsø kunne avdekke at Wilhelmsen på et oppvaskmøte med gruppemedlemmene skjelte dem ut i et omfang så enkelte tok til tårene. Han forsikret dem også at han ville ha revurdert å stille til valg som Arbeiderpartiets ordførerkandidat dersom han hadde visst at partiet ville avvise reguleringsplanene for hyttelandsbyen.
Spørsmålene om inhabilitet, om håndteringen av den og ikke minst forståelsen for dens konsekvenser, om forholdet mellom privatøkonomi og politisk makt, om personlige bånd til mennesker i fremtredende posisjoner har fulgt Wilhelmsen siden han inntok den politiske scenen i Tromsø. Ordfører Gunnar Wilhelmsen valgte, etter en tenkepause, offentlig å beklage sin oppførsel på det interne Ap-gruppemøtet.
En sommervikar som varsler
Ved inngangen til 2020 hadde kommuneledelsen nettopp tilbakelagt et nytt år med omfattende merforbruk innen helse og omsorgssektoren. Og med det var det duket for nye kuttrunder i alle kommunens avdelinger.
I juli valgte den finske sommervikaren og sykepleieren Mikaela Sandberg å varsle fra om svært bekymringsfulle forhold ved det kommunale Helsehuset. Til iTromsø fortalte hun høyst oppsiktsvekkende historier om hvordan døende pasienter ved palliativ avdeling måtte dø alene uten selskap på grunn av underbemanning. Sandberg karakteriserte forholdene som «sjokkerende» og «umenneskelige», og saken utløste sterke reaksjoner.
I en lengre serie utover høsten skrev vi om de mange avviksmeldingene ved Helsehuset, kritikken fra Fylkesmannen for brudd på helse- og omsorgstjenesteloven, og de mange oppsigelsene og det skyhøye sykefraværet ved den kommunale korttidsinstitusjonen.
Atomubåtene
Høsten 2020 endret flertallet i Tromsø kommunestyre holdning og stilte seg likevel positive til å ta imot atomdrevne NATO-ubåter i Tromsø. Spørsmålet som raskt meldte seg var hvilken risiko dette ville kunne ha for Tromsø.
iTromsø kunne på tampen av 2020 dokumentere at det på få år har vært en firedobling av amerikanske atomdrevne fartøy i norske farvann, og at den økte tilstedeværelsen vil medføre en økt trussel og risiko også for Tromsø, spesielt fordi ubåtene i stadig økende grad anløper våre farvann. Men til tross for at kommunen har et utstrakt ansvar for beredskap ved mottak av atomubåter, kunne iTromsø avdekke at den kommunale brann og redningsseksjonen verken har verneutstyr, beredskap eller kompetanse til å kunne ta hånd om en ulykke på en atomdreven Nato-alliert ubåt.
Noen kommunal beredskapsplan forelå det heller ikke. Et av de viktigste kunnskapsgrunnlagene for slike planer er Forsvarets egen risiko- og sårbarhetsanalyse, men den ble etter innsynshenvendelse unntatt offentlighet av sikkerhetshensyn. iTromsø fikk etter en stund likevel tilgang til en sladdet versjon. Rapporten beskriver blant annet hvordan skade på en atomubåt vil kunne utnyttes til et mulig terrorangrep mot Tromsø.