Hvert år utarbeider avisene i Polaris Media, som Folkebladet er en del av, en redaksjonell årsrapport. Folkebladet bringer her et utdrag av rapporten, vår egen "redaksjonelle selvangivelse.
Redaktørens gjennomgang
Hvor var du da Erna stengte Norge? Selv befant jeg meg i redaksjonen i Folkebladet denne torsdag ettermiddagen 12. mars i år. Jeg skulle egentlig vært på årskonferansen til Landslaget for lokalaviser i Ålesund, men det ble avlyst noen dager i forveien. Det første koronatilfellet var registrert to uker tidligere i Tromsø, og den høyst berettigede frykten for at smittebølgen var i ferd med å nå Norge, traff oss som en knyttneve i magen.
Vi satt vel egentlig der og måpte litt, mens vi fulgte TV-sendingen med statsminister Erna Solberg. Norge skulle i lockdown. Det meste skulle stenge ned, og vi skulle på hjemmekontor. Sett i ettertid var vi i redaksjonen som en gjeng, kanskje ikke hodeløse, men i alle fall forvirrede høns. Hva nå? Skulle vi stenge mediehuset? Sitte hjemme og skrive pressemeldinger? Slutte å gi ut papiravisa hver dag?
Selvsagt skulle vi ikke det, vi skulle ut og rapportere fra det som skulle vise seg å bli en verdensomspennende pandemi som også rammet oss. Vi satt ikke lenger bekymringsløse på den grønne gren, slik vi er vant til i oasen Norge og vår del av verden når de store tragedier preger verdensbildet. Vi var en del av det — men vi skjønte det ikke. Før det hadde gått noen dager.
Et tilbakeblikk på Folkebladet i dagene da pandemien slo inn over Norge (og det begynte jo faktisk i Tromsø) forteller med all tydelighet at vi ikke forsto hva som var på gang, verken i avisredaksjonen eller i lokalsamfunnet. Vi trodde kanskje ennå i dagene rundt 12. mars at en fiskeriministers dramatiske avgang i februar og det første året til nyfødte og omstridte Senja kommune skulle bli de store nyhetssakene i 2020. Slik ble det ikke. Et blikk på de 304 førstesidene av Folkebladets papiravis i året vi har lagt bak oss forteller med all tydelighet at 2020 var preget av èn ting; Korona.
De første dagene var vi — av alle ting — hysterisk opptatt av redselen for å bli fri for mat... Avisoppslaget «dagen derpå», fredag 13. mars, hadde tittelen «Har ikke panikk», og dreide seg om hamstring i matvarebutikkene på Finnsnes og kundenes reaksjoner på at det ble tomt for gjær og dasspapir i hyllene. Dagen etter, lørdag 14. mars, handlet oppslaget om at «Nortura øker med mange tonn» — altså at kjøttprodusenten på Andslimoen måtte gire opp for å møte den sjokkartede økninga i etterspørsel etter kjøttvarer.
Riktignok hadde vi allerede 6. mars et oppslag om at ordfører Toralf Heimdal i Bardu krevde at Nato-øvelsen «Cold response» skulle avlyses etter første korona-utrbudd på Skjold, og 10. mars omtalte vi at Hamn i Senja og andre reiselivsbedrifter var rammet av avbestillinger og kundesvikt. Men at dette var starten på en pandemi i Norge som skulle gjøre tusenvis syke og forårsake flere hundre dødsfall — det hadde vi ikke begreper om, der og da.
Men allerede uka etter, da NRK og TV2 hadde gått i front med mikrofoner på lange stativ dekket av plast, kom Folkebladet (og mange andre små og større aviser) etter. Vi måtte ut og rapportere om dagliglivet og dramatikken — vi forsto at vi faktisk kom til å skrive avishistorie hver eneste dag. Derfor har også Folkebladet daglig, også i papiravisa, ført statistikk over antall smittede i «våre» syv kommuner, slik at våre etterkommere kan søke opp i arkivet og følge utviklinga dag for dag fra marsdagene i 2020.
I ukene etter 12. mars handler avisas førstesider i stor grad om konsekvensene — og vi kommer nærmere folk: Om familier som må aktivisere små unger og drive hjemmeskole, om at Distriktsmedisinsk Senter og andre helseinstitusjoner i Midt-Troms etablerer isolasjonsposter for kommende koronasyke, om teststasjonene som ble opprettet på parkeringsplasser og i telt. Så kommer raset av alt som blir avlyst: Fotballsesongen. Sommerens store idrettsbegivenhet i Midt-Troms, sykkelrittet Arctic Race of Norway. Kulturarrangementer. Konserter og festivaler. Alt, egentlig.
Men midt på sommeren og midt oppi det hele kom det også positive nyheter i korona-kjølvannet: Om at reiselivsaktørene på Senja aldri har sett så mange norske turister. Og at smittebølgen var i ferd med å roe seg.
Allerede i påsken bragte Folkebladet den første personlige historien om hvor jævlig det var å bli koronasyk, fortalt av TV-personligheten Per-Jarle Heggelund fra Finnsnes, bosatt i Stockholm. 2. september kom den andre lokale; Politiker Linn-Charlotte Nordahl fra Sørreisa. Noen dager før hadde faren, ordfører Jan-Eirik, stått fram med historien om sin koronasyke datter under tittelen «Utrolig viktig å ikke dysse det ned», før Linn-Charlotte på modig vis fortalte oss alle at «Denne sykdommen er ikke noe tull». Det ga viktige perspektiver om sykdommen, og om åpenhet.
Dessverre skylte også den andre koronabølgen inn over vår region. 2. november skrev vi at over 20 var koronasyke i Setermoen leir, og over 1.000 mennesker ble satt i karantene. Og flere enkelttilfeller har kommet senere.
Og vi må bare innse det: et godt stykke inn i 2021 vil Folkebladets spalter, nettsider og TV-innslag fortsatt være preget av korona, i mange måneder framover. Vi vil fortsette å skrive historie, dag for dag, langt inn i det nye året.
Men forhåpentligvis blir det stadig flere gode nyheter, også om korona: Om at vaksinen virker, at samfunnet åpnes mer og mer, at fotballen ruller og gitarene ljomer på festivalene. Om at folk danser og fester og drikker øl i sosialt fellesskap. Om at vi reiser. Om at vi klemmer hverandre. Om at livet vender tilbake til det normale.
——
Oppsummert 2020
Folkebladet har til tross for koronapandemien lagt bak seg et godt år, både økonomisk og opplags- og trafikkmessig. Vi har lyktes godt med den digitale transformasjonen, og selv om papiropplaget går nedover øker det digitale salget såpass mye at vi kommer ut av 2020 med en opplagsøkning på XXX eksemplarer. Etter flere år med nedgang har opplagspilene pekt oppover de to siste årene. Og for andre gang siden stiftelsesåret i 1965 kan Folkebladet AS notere større inntekter fra opplagssalg enn annonsesalg. Første gang det skjedde var i 2019.
Folkebladet befester sin posisjon som regionens største mediehus, og satser tungt på digital utvikling. Spesielt på nett-TV, der vi er tredje størst Polaris Media i produksjon av TV-innslag, med nesten tre pr. døgn, bare slått av våre storebrødre Adresseavisen og Sunnmørsposten. Èn av fem nye abonnenter vi solgte inn i 2020 kom fra TV-innslag og direktesendinger på Folkebladet-TV.
Nett-trafikken øker jevnt, spesielt på mobil. Av ca. 12.000 daglige lesere av
folkebladet.no bruker ca. to tredeler mobil, de øvrige desktop eller nettbrett. Stadig flere velger våre digitale produkter, som innbefatter
folkebladet.no, folkebladet-TV, e-avis (papiravisa på nett) og VGs e-avis.
Papiravisa er fortsatt viktig for oss, og takket være en intens matvarekrig og andre annonsører som fortsatt peker på papirproduktet, står papiret for to tredeler av våre inntekter, og gjør at vi fortsatt kommer ut seks dager pr uke. Folkebladet er Norges minste mediehus som har avisutgivelse seks dager i uka på papir.
Mål og prioriteringer: Folkebladets visjon er å være «En viktig del av hverdagen» for våre lesere, kunder og forbindelser. Det er en krevende ambisjon, som utfylles av våre kjerneverdier: «folkelig, nær, engasjerende, modig og redelig». I 2020 har spesielt satsingen på nett-TV og direktesendinger vært fokusområder. Mens fotball-steaming var det store i 2019, har direkte stream fra regjeringens utallige pressekonferanser preget 2020. I 2020 har vi produsert over 200 direktesendinger på TV, og altså i snitt tre TV-innslag pr. dag. Det er svært mye, også i nasjonal sammenheng, i et relativt lite mediehus. De to mest sette TV-innslagene i 2020 var
en parodi på en korona-pressekonferanse i Senja kommune og en fire timers minutt for minutt direktesending fra det avlyste Reistadløpet, hvor noen personer med
barduordføreren i spissen gikk løpets løypetrasé.
Folkebladet mottok også Polarisprisen i 2020 i kategorien levende bilder med julekalenderen "3 nøtter til bestemor", som ble sendt i desember 2019 og fikk på de ulike plattformene drøye 500.000 visninger.
Avisens samfunnsrolle: Folkebladet jobber hver dag for å forsøke å innfri Polaris-konsernets formålsparagraf om «å være talerør for – og kritisk medspiller til – en positiv utvikling lokalt og regionalt». Det har vi i 2020 gjort blant annet ved å dekke første året av sammenslåingen av Senja kommune bredt. På leder- og kommentarplass tok vi i utgangspunktet et positivt standpunkt til Senja kommune. Men i 2020 har temaet for mange leder- og kommentarartikler vært høye lederlønninger, for mange lederstillinger og store økonomiske utfordringer i nykommunen. Folkebladets dekning, leder- og kommentarartikler og ikke minst de mange meningsytringer vi har publisert om temaet har åpenbart hatt stor interesse, og mange av disse artiklene er blant de mest leste i 2020 - i tillegg til alt vi har skrevet om korona, selvsagt. Vi overvåker kommentarfeltene nøye — og har i all hovedsak opplevd av de som kommenterer holder et saklig nivå. I løpet av året har vi fjernet et sted mellom 10-20 kommentarer — det er egentlig svært lite sammenlignet med tidligere år.
Journalistfaglig utvikling og etikk: Folkebladets egen «Folkeskole» - et internt faglig seminar med fokus på faglig utvikling, og det aller meste av annen kursvirksomhet, har blitt utsatt. Men i redaksjonen har det vært løpende faglige diskusjoner, både på morgenmøter, redaksjonsmøter og fra sak til sak - ikke minste om vår koronadekning. Vi har ikke hatt saker i Pressens Faglige Utvalg i 2020.
At våre lesere og TV-seere vil betale for journalistikken vi bedriver er gledelig. Fortsatt er det noen som irriterer seg over og kommer med mishagsytringer over «pluss»-sakene våre og «betalingsmuren» de føler de opplever. Men de blir færre, og vi opplever at de fleste forstår at ingen mediehus kan gi bort sitt «arvesølv» og sine produkter gratis. At stadig flere vil betale, også unge mennesker, gjør oss optimistiske for framtida. Det er et klart signal om at lesere og seere ønsker et redaktørstyrt lokalt korrektiv til sosiale medier; at man ønsker journalister med lokal forankring som hver dag forsøker å speile virkeligheten på best mulig måte.
Steinulf Henriksen
sjefredaktør