Mål og prioriteringer

Hovedmålet i 2020 og 2021 er å være nyhetsledende med relevant og nyskapende innhold på våre medieplattformer, samt at vi fyller samfunnsrollen med journalistikk som avdekker kritikkverdige forhold og stimulerer til debatt og engasjement. Vi har samtidig et ønske om å være meningsbærende med uredde kommentarer og lederartikler.

Vi har også en målsetting om å være en innovativ kraft både når det gjelder teknologi, innovasjon og analyse. Gode og grundige reportasjer på nett og avis, skal suppleres av spennende og tankevekkende lokalradio, i tillegg til produksjon av grundige tv-serier.

I 2020 har det vært et generelt mål å styrke dekningen av næringsliv, både på egen kjøl og sammen med Polaris Nord-Norge. I tillegg har vi lagt mye energi på å skjerpe reaksjonsevnen, fra tips til produksjon, uten at det rammer samlet kvalitet. Å være først på nett forhindrer ikke at artikler utdypes som langlesning på andre plattformer.

Rekruttering av yngre krefter har vært en prioritert oppgave i et mediehus med stor lojalitet. Utskiftninger av mannskap har gitt unge og dyktige medarbeidere sjansen, både når det gjelder innhold, teknologisk og multimedial kompetanse. Mediehuset leverer innhold til eksempelvis VG og TV 2, noe som innebærer en forståelse av hva som kreves.

I en situasjon med stillstand på grunn av korona, har mediehuset ikke bare jobbet med kostnadsbesparelser, men også alternative inntektskilder for å sikre finansiering av journalistikk. Rekordstore inntekter på bingo, content marketing og muligheter som har oppstått i en annerledes tid, har gjort at defensive prognoser har blitt erstattet av offensiv holdning, blant annet i produksjon av levende bilder og streaming av eksempelvis kirkelige ritualer. I 2020 hadde vi også en flom som ble streamet sekund for sekund i Altaelva, med svært høye visningstall.

Rolf Edmund Lund

Ansvarlig redaktør

Mediehuset Altaposten

Paragraf 1 i Vær varsom-plakaten må holdes høyt i hevd i en tid med påstander om Fake News og ufaglig sitatpraksis. Grundighet, troverdighet, åpenhet og etterprøvbar journalistikk står i høysetet, i tillegg til at vi må være bevisst på hva vi ønsker å prioritere, nemlig innhold av stor viktighet for den enkelte og samfunnet. Mer enn noensinne føler vi at det er viktig å gi ut en samisk og kvensk avis, for å sikre mangfold og bidra til at nordsamisk og kvensk overlever.

Blant saker og temaer fra 2020 som vi gjerne vil nevne:

• Helikopterulykken i 2019 ble fulgt opp på en samvittighetsfull og nøye måte, en tragedie som fortjente fokus og prioritering, både selve hendelsen og konsekvensene i lokalsamfunnet. Seks unge mennesker døde i ulykken på Skoddevarre 31. august 2019.
• Covid-19 lammet samfunnet fra 12. mars. Mediehuset Altaposten har gjennom hele året hatt stort fokus på smitte i lokalsamfunnet, smittevernsregler og konsekvensene av disse, både for folk flest og næringslivet. Det har blitt friske debatter om fasthet og frihet, men også de prinsipielle avveiningene en nedstengning innebærer. Et annerledes år for barn og unge har stått sentralt i kultur- og sportsdekningen. Flere artikler og reportasjer til ettertanke har det blitt.
• Det omfattende kvikkleire-skredet på Kråknes vest for Alta ble en av de mest spektakulære hendelsene i nyhetsåret, og var nærmest et forvarsel om det tragiske skredet på Gjerdrum der ti mennesker omkom. I Alta gikk det ingen liv tapt, men skredet var stort og stelte i stand mange ødeleggelser. Sammen med VG kunne Altaposten presentere video fra skredet, takket være filmingen til hyttebeboer Jan Egil Bakkeby. Altaposten hadde omfattende dekning av skredet, som også gått i dybden av nyheten når det gjelder kvikkleirkart og risikobildet for lokalområdet.
• Det lokale og regionale helsetilbudet har stått sentralt, både i lys av korona og ekstremt snøfylt vinter i 2020. Uten sykehus blir beredskap, antall senger, antall pustemaskiner og stengte fjelloverganger en svært viktig sak for innbyggerne.
• Mediehuset Altaposten har også stått bak store tv-produksjoner, blant annet «Fra smolt til sushi» om oppdrettsnæringa, der matproduksjon gikk hånd i hånd med utfordringer som rømminger og lus.

Altaposten har ikke blitt meldt inn til PFU siste året, men har hatt levende og viktige debatter knyttet til presseetikk og forholdet mellom åpne og plussede saker.

Etter hvert som vi skrur til med betaling, regner vi med en debatt om praksis og strategi. Inntrykket er at flere enn tidligere har forståelse for at innhold må finansieres. Mange av våre trofaste lesere og abonnenter har tatt dette inn over seg, og vi ser ofte at de forsvarer våre valg om plussing. Det er noe vi setter pris på.

Gjennom 2020 kom man ikke bort fra en debatt om plussing av koronastoff har stått sentralt. Vi har lagt oss på ei linje der vi i stor grad holder informasjon fra lokale myndigheter åpent, det samme gjelder stoff som vi anser som grunnleggende viktig info for innbyggerne. 

Endringene i Vær-varsom-plakaten krever aktpågivenhet, spesielt knyttet til sitatpraksis. I 2021 blir det spesielt viktig å følge opp dette.

Altaposten har i 2020 fått mer digital kompetanse, blant annet på grunn av hjemmekontor under korona. Av samme grunn mener at den digitale kommunikasjonen er forsert internt på huset, der Teams har stått sentralt. Mye av møtevirksomheten er flyttet til digitale plattformer, med gode erfaringer.

Åtte medarbeidere i redaksjonen gjennomgår et digitalt kurs om økonomi og regnskapsforståelse, i regi av Institutt for journalistikk. Det er også ønskelig på grunn av næringssatsingen i Altaposten og Polaris NN.

Nyhetsredaktør Tom Skoglund gjennomgår et omfattende lederkurs.

Altapostens omfattende dekning av helikopterulykken fikk hederlig omtale av juryen i Troms og Finnmark Journalistlag. Juryens begrunnelse: «Hvordan skal man komme ut av det, uten å bli beskyldt for å ha kommet nært og utleverende kan være krevende. Det er imponerende arbeid som er gjort av redaksjonen i Altaposten. De har tatt oppgaven som lokalavis på ytterste alvor, og fortjener respekt for valgene de har gjort»

1. Koronapandemien: Hva har vært den største utfordringen i redaksjonen?

Informasjonsbehovet har vært utømmelig i lokalsamfunnet. Det har gitt massiv dekning og problematisering, og spørsmålet vil da være om man har klart å skape nødvendig balanse. En utfordring har og vært å presentere dette på en forståelig måte. Informasjonen endret seg også veldig raskt, noe som ga kort levetid på regler og råd fra lokale og sentrale myndigheter. Det ble viktig for oss å både presentere de ferskeste endringene, men også å vise hvilke råd og regler som fortsatt gjaldt. Pandemien har angått alle og engasjert de fleste, i tillegg til at konsekvensene av nedstengningen har rammet skoler, sykehjem, barnehager, næringslivet, idrettsbevegelsen og kulturlivet hardt.

Internt i redaksjonen har overgangen til hjemmekontor gått bra for de fleste, mens noen naturligvis har kjent på brakkesyke og mangel på sosialt møtested. Teknisk og strukturelt gikk det bra, men det faglige miljøet rammes av fragmentert møtevirksomhet og mangel på kontakt «ansikt til ansikt». Det kunne også tidvis være problematisk å få avtaler om intervju og bildetaking ute på lokasjon.

2. Produksjonspress og ideutvikling.

Fra redaktørhold er vi veldig imponert av kreativitet, ideutvikling og gjennomføring av redaksjonelle satsinger i regi av journalistene i Altaposten. Hver og en har tatt ansvar og kvaliteten på papiravisene var særdeles god gjennom hele året. Noen dødpunkter på nett innledningsvis, men etter hvert ble arbeidsdelingen mer tydelig.

3. Debatter og kvalitet i kommentarfeltet.

Redaksjonsledelsen har i stor grad overvåkning og moderering av kommentarfelt, sammen med kveldsvakt. Det har vært få overtramp, selv om to debattanter har blitt fjernet i 2020. Vi vurderer fortløpende om kommentarfeltet skal stenges mellom kveld og morgen, men erfaringene er fortsatt gode her. Mer problematisk kan bredden i debattene framstå, der ekkokammeret kan bli vel klamt i enkeltsaker.

Advarsler blir stort sett tatt til etterretning. Så langt føler vi ikke at det har vært nødvendig med forhåndsredigering, noe som ville tatt bort spontaniteten og kontinuiteten i debatten. Vi føler fortsatt at debattlenkene og posting på Facebook med påfølgende debatt fungerer som en demokratisering av debatter, selv om det krever moderering.

Rolf Edmund Lund

Mediehuset Altaposten