Hitra-Frøya

2020 ble annerledesåret for hele verden, også i vår lille del av den. Lokalavisa Hitra-Frøya skal være det klart foretrukne samlingspunktet for øyværinger, enten det røyner på eller er solskinnsdager. Og vi skal både gi informasjon og undersøke informasjon i lokalmiljøet. Vi syns vi lykkes rimelig bra med målsettingen om dette i 2020.

  • 3.979 produserte artikler. 68 prosent av artiklene ble forbeholdt abonnentene.
  • 5,8 millioner artikkelvisninger digitalt. 68 prosent av visningene kom fra pluss-artikler,
  • Og i overkant av 15 millioner sidevisninger (ny rekord) om vi tar med visninger av fronten.

Det er den matematiske oppsummeringa av 2020 for HF-redaksjonens del.

Milepæler og strategier

Bak disse tallene ligger en god del strategiske grep og milepæler. For eksempel ble 2020 det året grafene over digitale abonnenter og papirabonnenter (komplett) passerte hverandre (uke 18). For første gang i vår snart 47-årige historie har vi altså flere digitale enn papirabonnenter. I skrivende stund har vi økt til 54,4% digitalandel.

Nedgangen i komplett er stabil, som den har vært i en årrekke, så dette er heldigvis en utvikling i stor grad bygget på en sterk vekst i antall digitalabonnenter. Hitra-Frøya gikk ut av 2020 med ca 600 flere abonnenter enn ved inngangen til året.

Det viktigste strategiske grepet i 2020 er en videreføring av en satsing som startet i 2019 - øke bruken av vårt digitale innhold.

Et prosjekt som vistartet sammen med de øvrige lokalavisene i Adresseavisen Gruppen, redefinerte publiseringsstrategien til Hitra-Frøya på en rekke områder. En konkret følge av dette er at vi økte plussingsgraden fra ca 35% ved inngangen av 2019 til ca 60% ved overgangen 2019/2020. For 2020 sett under ett er plussingsgraden 68 prosent, men siste kvartal var plussingsgraden 74 prosent. Målsettingen er å øke dette ytterligere.

Det er parallelt utført en meget omfattende innholdsanalyse, som gir oss langt mer faktabaserte beslutninger i redaksjonen. Det er også jobbet veldig målbevisst med økt lesing av abonnementsinnholdet; den daglige bruken (målt i antall sidevisninger) har økt betydelig gjennom 2020. Det gjennomsnittlige antall sidevisninger (pluss) er i desember 2020 på daglig basis over 80 prosent høyere enn det var ved inngangen til året.

Riktignok er utviklingen i desember godt hjulpet av et nyhetsbilde preget av lokalt koronautbrudd og alvorlig ulykke i trafikken. Likevel har vi sett denne positive utviklinga komme utover høsten og vi jobber hardt for at den skal fortsette.

Andelen abonnenter som ukentlig bruker produktet HF+ nærmer seg 70 prosent.

En kundetilfredshets-undersøkelse gjennomført ved siste årsskifte, viser at abonnentene fortsatt har høy og økende tilfredshet med produktet Hitra-Frøya.

Vi tror dette i sum får stor betydning for vår posisjon som nyhetsformidler, vår økonomi og lojaliteten til avisa og abonnementsproduktet framover.


Unge voksne

Lokalavisa har i halvannet år hatt en prosjektstilling med benevnelsen Unge voksne.

Dette var ekstra journaliststilling for en medarbeider som hovedsaklig jobbet med innhold om og for målgruppa 20-45 år. Dette fordi vi - som mange andre redaksjoner - har utfordringer med å engasjere denne lesergruppa. Det er jobbet konkret med med målgruppe-tenkning i stoffvalg/temavalg, vinkling/gjennomføring. Kombinert med bedre innsikt fra analysearbeidet i HF+ prosjektet, vet vi nå mer om hva som fungerer. Dette fokuset har vært positivt for sluttproduktet vårt. 

Som del av Unge voksne-satsinga, ønsket vi også å utfordre oss selv på: Hva skjer om vi gir bort reportasjeleder-ansvaret til unge mennesker en hele uke? 

Som et stunt engasjerte vi i vår seks-sju elever fra Guri Kunna vgs avdeling Hitra. Hele klassen deltok i ideutviklingsarbeidet, oppgaven fra redaksjonen var vid: «Hva vil dere lese om de neste dagene?».

Disse unge reportasjelederne kom så tilbake til vår redaksjon og diskuterte oppgaver og kildevalg med de ordinære journalistene i avisa, som deretter brukte de neste dagene til å oppfylle de unge rep.ledernes ønsker. 

Dette resulterte i flere ting: Nye ideer til interessant stoff, nye kilder, andre typer saker og en stor oppmerksomhet på lokalavisas kanaler fra en ung lesergruppe. Vi klarte også å lage en papirutgave der alle sidetopper og seksjoner var basert på innspill fra elevene. En nyttig og god erfaring som vi har ønsker om å gjenta.

Unge voksne ble avsluttet som eget prosjekt nå ved årets slutt og vi tar med oss gode erfaringer og god lærdom inn i redaksjonen forøvrig. 

  
Fakta
Samlet opplag 4873
Utgiversted Fillan, Hitra
Ansvarlig redaktør Bjørn Lie Rønningen (48)
Frøya og Hitra (ny kommungrense Hitra fra 01.01.2020)
Kommer ut Tirsdag og fredag
Daglige lesere totalt
10900
Daglige brukere på nett
6500
Daglige brukere på mobil
5400
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 3000
  • Redaksjonelle årsverk
  • 0
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 0
  • Antall kommentarer
  • 0
  • Antall innlegg på nett
  • 0
  • Refuserte innlegg på nett
  • 0
  • Antall leserinnlegg
  • 0

    Mål og prioriteringer

    Milepæler og strategier

    Bak disse tallene ligger en god del strategiske grep og milepæler. For eksempel ble 2020 det året grafene over digitale abonnenter og papirabonnenter (komplett) passerte hverandre (uke 18). For første gang i vår snart 47-årige historie har vi altså flere digitale enn papirabonnenter. I skrivende stund har vi økt til 54,4% digitalandel.

    Nedgangen i komplett er stabil, som den har vært i en årrekke, så dette er heldigvis en utvikling i stor grad bygget på en sterk vekst i antall digitalabonnenter. Hitra-Frøya gikk ut av 2020 med ca 600 flere abonnenter enn ved inngangen til året.

    Det viktigste strategiske grepet i 2020 er en videreføring av en satsing som startet i 2019 - øke bruken av vårt digitale innhold.

    Et prosjekt som vistartet sammen med de øvrige lokalavisene i Adresseavisen Gruppen, redefinerte publiseringsstrategien til Hitra-Frøya på en rekke områder. En konkret følge av dette er at vi økte plussingsgraden fra ca 35% ved inngangen av 2019 til ca 60% ved overgangen 2019/2020. For 2020 sett under ett er plussingsgraden 68 prosent, men siste kvartal var plussingsgraden 74 prosent. Målsettingen er å øke dette ytterligere.

    Det er parallelt utført en meget omfattende innholdsanalyse, som gir oss langt mer faktabaserte beslutninger i redaksjonen. Det er også jobbet veldig målbevisst med økt lesing av abonnementsinnholdet; den daglige bruken (målt i antall sidevisninger) har økt betydelig gjennom 2020. Det gjennomsnittlige antall sidevisninger (pluss) er i desember 2020 på daglig basis over 80 prosent høyere enn det var ved inngangen til året.

    Riktignok er utviklingen i desember godt hjulpet av et nyhetsbilde preget av lokalt koronautbrudd og alvorlig ulykke i trafikken. Likevel har vi sett denne positive utviklinga komme utover høsten og vi jobber hardt for at den skal fortsette.

    Andelen abonnenter som ukentlig bruker produktet HF+ nærmer seg 70 prosent.

    En kundetilfredshets-undersøkelse gjennomført ved siste årsskifte, viser at abonnentene fortsatt har høy og økende tilfredshet med produktet Hitra-Frøya.

    Vi tror dette i sum får stor betydning for vår posisjon som nyhetsformidler, vår økonomi og lojaliteten til avisa og abonnementsproduktet framover.

     Unge voksne

    Lokalavisa har i halvannet år hatt en prosjektstilling med benevnelsen Unge voksne.

    Dette var ekstra journaliststilling for en medarbeider som hovedsaklig jobbet med innhold om og for målgruppa 20-45 år. Dette fordi vi - som mange andre redaksjoner - har utfordringer med å engasjere denne lesergruppa. Det er jobbet konkret med med målgruppe-tenkning i stoffvalg/temavalg, vinkling/gjennomføring. Kombinert med bedre innsikt fra analysearbeidet i HF+ prosjektet, vet vi nå mer om hva som fungerer. Dette fokuset har vært positivt for sluttproduktet vårt. 

    Som del av Unge voksne-satsinga, ønsket vi også å utfordre oss selv på: Hva skjer om vi gir bort reportasjeleder-ansvaret til unge mennesker en hele uke? 

    Som et stunt engasjerte vi i vår seks-sju elever fra Guri Kunna vgs avdeling Hitra. Hele klassen deltok i ideutviklingsarbeidet, oppgaven fra redaksjonen var vid: «Hva vil dere lese om de neste dagene?».

    Disse unge reportasjelederne kom så tilbake til vår redaksjon og diskuterte oppgaver og kildevalg med de ordinære journalistene i avisa, som deretter brukte de neste dagene til å oppfylle de unge rep.ledernes ønsker. 

    Dette resulterte i flere ting: Nye ideer til interessant stoff, nye kilder, andre typer saker og en stor oppmerksomhet på lokalavisas kanaler fra en ung lesergruppe. Vi klarte også å lage en papirutgave der alle sidetopper og seksjoner var basert på innspill fra elevene. En nyttig og god erfaring som vi har ønsker om å gjenta.

    Unge voksne ble avsluttet som eget prosjekt nå ved årets slutt og vi tar med oss gode erfaringer og god lærdom inn i redaksjonen forøvrig. 

    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsrolle

    Det er ingen tvil om at koronasituasjonen har preget også vårt daglige virke gjennom store deler av 2020. 

    Året startet likevel vesentlig fredeligere med en ønsket kommunesammenslåing mellom Hitra kommune og deler av Snillfjord kommune. Den nye kommunen fikk navnet Hitra. Lokalavisa belyste ved inngangen til året gjennom en serie artikler ulike sider av effektene. Blant annet ble Hitra over natta en stor landbrukskommune og en av fylkets største hyttekommuner. I tillegg fikk sammenslåinga konkrete effekter på næringsliv (f.eks. arb.giveravgifter), kommunale avgifter (harmonering) og kommunale inntekter (fordeling av havbruksfond).

    Også i 2020 har våre spalter vært betydelig preget av vindkraft-saken. På både Hitra og Frøya ble store vindkraftutbygginger ferdigstilt, og på Frøya var vindkraftdebatten og protestaksjonene tydelige gjennom store deler av året.

    Avisa har merket en viss «trøtthet» hos leserne rundt dette viktige stoffet. Kanskje har dette også preget vår egen redaksjon; det har vært utfordrende å stå dette løpet ut for å dekke alle nødvendige sider ved denne konflikten. Når dette er sagt; redaksjonen har levert en lang rekke vinklinger på vindkraftsaker også i 2020, mange av dem i konkurranse med regionale og nasjonale nyhetsmedier.

    Og samtidig kom korona og tok mye av både oppmerksomhet og redaksjonell kraft, spesielt på vårparten i forbindelse med det nasjonale utbruddet, og nå på slutten av året med et stort, lokalt utbrudd. Ved begge «topper» har lokalavisas kanaler blitt meget mye brukt. Lokalavisa har vært den viktigste informasjonskanalen for innbyggere som trenger informasjon og myndigheter med behov for å få informasjon ut.

    Barnevernsutfordinger og lokal fattigdomsproblematikk er temaer som vi har klart å belyse gjennom året.

    Hitra opplever betydelig oppgang i antall og alvorlighetsgrad på bekymringsmeldinger i barnevernet under koronapandemien. Det foreller enhetsleder Mari Wedø Jektvik ved barnevernstjenesten i Hitra kommune Foto: Siw Hermanstad

    Verdt å nevne er også arbeidet med å synliggjøre den private rikdommen. Hovedsaklig på grunn av havbruksindustrien og de enorme inntektene herfra, har mange øyværinger etter hvert opparbeidet seg en betydelig formue. Frøya kommune har den høyeste millionær-tettheten i landet, og Norges mest formuede er herfra. 

    I desember la Skattedirektoratet fram inntekts- og formueopplysninger fra skatteåret 2019. Den viser at formuene fortatt vokser i Øyregionen, også blant yngre mennesker. Vår oversikt over de 30 mest formuede øyværingene under 30 år er blant årets mest leste saker.

    Samferdsel og samferdselsprosjekter har alltid vært viktig for øyværinger. Gjennom 2020 (og tidligere) har vi fulgt utbygginga av den omfattende Åstfjordforbindelsen, med to tunneler og en lang bru, som nå nærmer seg åpning. Fram til høsten har de fleste artiklene dreid seg om forventingsfulle sider ved prosjektet. Når det etterhvert ble klart at de optimistiske anslagene rundt åpning likevel ikke ville holde, har det også vært kritiske røster fra lokalt plan og helt opp til nasjonalpolitisk plan. Vi har også løftet fram kritiske innsigelser til hvordan deler av prosjektet er blitt gjennomført.

    Bjørg Brasøy, Wenche Ulvan og Halvard Ulvan i Bruallialsen kjemper for å få endret trase for nybrua over Knarrlagsundet. Foto: Tonje Selvåg 

    I desember kom papirbilaget 714 Lakseveien, et samarbeidsprosjekt mellom redaksjon og marked i avisa Sør-Trøndelag og Hitra-Frøya. En ubetinget suksess fra begge avdelinger og et godt eksempel på samarbeid mellom lokalaviser. 

    Tilsvarende godt samarbeid erfarte vi med samarbeidsbilaget Opplev Midt-Norge. Her gikk alle lokalavisene i Adresseavisen Gruppen sammen om å lage et lokalt reiselivsbilag for å framheve vår egen nærgeografi da koronaen stengte for utenlandsreiser og alle nasjonale reiselivsdestinasjoner kjempet om norske turister. Hitra-Frøya sto for reportasjeledelsen av dette bilaget. 

    Vi har også gitt ut fem utgaver av vårt eget Øymagasinet.

    Deltakelse i lokalmiljøet

    Vi har jevnlig besøk av skoleklasser (før korona) som er innom for å se hvordan avis lages. 

    Vi har gjennom året bidratt med to eksterne foredrag i mer museal sammenheng, begge om lokalavisas utvikling og betydning i lokalmiljøet.

    Lokalavisas redaktør har på vegne av lokalavisene i Adresseavisen Gruppen deltatt i flere redaksjonelle utviklingsoppgaver, for eksempel valg av redaksjonelt publiseringsverktøy for konsernet.

    Undertegnede sitter i styret i Norsk redaktørforening.

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    Vi har startet en forsiktig bevegelse mot å kunne sende direkte web-tv på planlagte og ikke-planlagte/plutselige hendelser. Redaksjonen må være i stand til selv å levere live når situasjonen plutselig krever det. Vi har ikke kommet så langt på direktesendt som ønskelig. Dette handler først og fremst på grunn av mangel på kapasitet og fokus, men er også et påvente av teknologivalg.

    Bruk av Instastories / Instagram er fortsatt en liten del av vår historiefortelling, men vi har fått dette inn i faste rammer og leverer til en stadig større følgerskare på vår Instagram-konto. Vi tror dette er viktig for kontakten spesielt mot litt yngre lesergrupper.

    "I papirproduktet er det ikke gjort store endringer i hovedavisa, men det er lagt ned en en god innsats i å forbedre kvaliteten på magasinene vi trykker. Øymagasinet trykkes nå i seks årlige tema-utgaver. I tillegg til innholdsjusteringer, legges det også mer penger i bedre trykkvalitet/papirkvalitet."

    Det er gjennomført ett fotokurs med fotograf fra Adresseavisen.

    Legg til i min rapport

    Priser

    Vi er ikke så rent lite stolte av denne medaljen, vi er superstolte. Lokalavisas Øymagasinet ble i 2020 tildelt bronse i Best of Scandinavian News Design.

    Åtte mediehus fra Norge, sju fra Finland, fem fra Danmark, fire fra Sverige og ett fra Estland fikk bronse-, sølv- eller gullpriser av Society for News Design Scandinavia (SNDS). Lille Hitra-Frøya er ett av dem. Vi fikk bronsemedalje i åpen klasse for magasinet Øymagasinet, som følger med som bilag til lokalavisa seks ganger i året. (Fem i år da den ene utgaven ble erstattet av fellesmagasinet Opplev Midt-Norge)

    Øymagasinet ble designet på nytt for få år siden og har de siste utgivelsene også kommet på glanset papir. Designer er vår egen Hasse Lossius, som alltid er på jakt etter de beste oppslagene og pirker på de små, men viktige detaljene for å gi leserne den beste opplevelsen.

    Om Øymagasinet skriver juryen:

    «Huge effort for a small house. Great photos. Good navigation using small maps to each story telling the reader where each story belongs. In general the magazine is a good service for the local people.»

    Lokalavisa Hitra-Frøya har flere ganger de siste årene mottatt priser for vår journalistikk blant aviser i Trøndelag og innenfor det nasjonale mediekonsernet Polaris Media. Dette er første gang lokalavisa mottar en pris for design.

    Legg til i min rapport

    Etikk

    Hitra-Frøya ble innklaget til PFU i ett tilfelle mot slutten av 2020. Klager mener avisa har brukt et bilde på en kritikkverdig måte. Klager og avisa har levert sine vurderinger til PFU-sekretariatet. Sekretariatet har oversendt saken til PFU med forslag om forenklet saksbehandling da det etter sekretariatets vurdering ikke foreligger brudd på god presseskikk.

     

    Legg til i min rapport

    Svar på spørsmål fra stiftelsen

    Erfaringer med det som av mange omtales som «falske nyheter». Forsøk på å lure/villede redaksjonen: 

    Dette oppleves fra vår side ikke som noe problem i lokaljournalistikken. Forsøk på å lure eller villede er i beste fall kun i unntakstilfeller. Det som derimot merkes godt, også her lokalt, er en stadig økende bruk av utsendte pressemeldinger/ferdig utarbeidede «nyhetsartikler» med ønske eller forventning om å få dette uredigert publisert i lokalavisa.

    Koronapandemien: Hva har vært de største utfordringene redaksjonen har møtt knyttet til Covid-19? 

    Ved utbruddet og den nasjonale nedstengninga i vår, ble mange redaksjoner møtt med ganske strenge restriksjoner på tilgang til informasjon.

    Det var i første fase for eksempel bortimot umulig å få komme til å dokumentere denne historiske utviklinga, spesielt innenfor helseinstitusjoner, og det selv om de lokale smittetilfellene var tilnærmet null. Frustrasjon var det også rundt at pressehenvendelser til sentrale, lokale myndigheter stadig ble henvist til en «korona-telefon» eller «korona-epost» med lang svartid.

    Vi får muligens skrive dette på kontoen for lite oversikt og stresset situasjon for veldig mange instanser de første ukene og månedene av pandemien. Dette har lokalt blitt vesentlig bedre i andre halvår, også på slutten av 2020 med stort lokalt utbrudd. Da har de kommunale informasjonsapparatet jobbet virkelig bra, og ulike kommunale instanser har også stilt opp på avisas forespørsler både til intervjuer og reportasjer. 

    Internt i redaksjonen har fraværet av kontorfellesskap over lange perioder skapt noen utfordringer. Videomøter på Teams har oppveid mye, men vi har i perioder mistet de gode muligheter til nær-ledelse og kollegial prat i kontordøra.

     Produksjonspress og idéutvikling: Er det tid til å utvikle egne journalistiske prosjekter, eller må dere bare løpe for å oppfylle alle forventningene fra omgivelsene?

    Forventningene fra omgivelsene er heldigvis alltid til stede. Heldigvis, fordi den dagen lokalmiljøet har funnet andre kanaler som oppfyller denne rollen, så har vi virkelig en utfordring. Men når det er sagt, det er som regel høyere forventninger enn det vi normalt klarer å oppfylle. Likevel er det litt vanskelig å svare opp dette spørsmålet nå i Korona-året 2020. Året har jo nesten vært uten kulturelle arrangementer eller sportsarrangementer, områder hvor det oftest er forventninger i nærmiljøet om at lokalavisa stiller opp.

    Produksjonspress er det, ja, men det er også rom for å gjøre satsinger som er tidkrevende og/eller har usikkert sluttresultat.

    Lokalavisene i Adresseavisen Gruppen har gjennom året bygget opp en omfattende innholdsanalyse som skal hjelpe oss til å ta bedre redaksjonelle valg. Disse erfaringene skal ikke følges matematisk slavisk; det er selvfølgelig viktig at det er rom for å løse de journalistiske oppgavene man ikke kan forvente toppscore på leserstatistikken. Men dette har gjort det enklere å ta interne diskusjoner på hvor vi bør sette av tid og ressurser til å utføre egne journalistiske prosjekter.

    Debatter og kvalitet i kommentarfelt: Hva slags rutiner har dere for overvåkning og moderering av kommentarfelt? Hvordan opplever dere at utviklingen er hva angår debattnivået?

    Hitra-Frøya bruker kun Facebook som debattplattform. Her følges (og evt. modereres debatten) gjennom Facebook sitt moderasjonsverktøy.

    Under artikler er antallet kommentarer gått kraftig nedover de siste årene og kan snart kalles fraværende. De fleste kommentarer mottar vi nå under artikkel-postinger på avisas Facebook-side. Her kan det derimot vært et stort antall kommentarer og reaksjoner. Her er det daglig en gjennomgang av innkomne kommentarer.

    Generelt vil jeg si at debattnivået gjennom avisas kanaler stort sett er på et langt bedre saklighetsnivå enn det har vært på lenge, men unntakene er ikke vanskelig å finne. Økt saklighetsnivå kan jo ha sammenheng med at antallet har gått ned.

    Vi ser forøvrig en viss renesanse for det gode, «gammeldagse» leserbrevet. Her har vi hatt en ganske stor økning i innsendte bidrag de siste par årene. Men dette er nok i stor grad en uttrykksform for den noe eldre garde. Hvordan vi som lokalavis kan skape debatt og meningsytringer blant unge øyværinger, er derfor noe vi bør se på framover. Her er vi ikke gode nok.

     

    Fillan 17. januar 2021

    Bjørn Lie Rønningen

    redaktør

    Lokalavisa Hitra-Frøya

     

     

     

    Legg til i min rapport