Fosna-Folket

I begynnelsen av mars innførte regjeringen de strengeste restriksjonene i Norge i fredstid. Siden da har det i hovedsak kun vært en sak som har preget året i Fosna-Folket, nemlig hvilke konsekvenser koronapandemien direkte og indirekte har hatt for innbyggerne på Fosen.

Det er lett å bli stående i skyggen når store globale begivenheter utspiller seg. Men riksmediene har laget store oversikter som viser smitteutviklingen, er det kun lokalavisene som kan vise hvilke gjennomgripende konsekvenser en pandemi har lokalt. 

 

Uavhengig av dette, startet vi 2020 med å prioritere å bli gode på dekning av løpende nyheter og næringsliv: Nyheter, fordi våre lesere skal kunne gå til fosna-folket.no for å bli oppdatert og få svar på hva som skjer nå. Og næringsliv, fordi det skjer utrolig mye spennende i regionen som vi mener det er viktig å løfte frem. Hvordan koronakrisen påvirker næringslivet og innbyggerne på Fosen, ble derfor en naturlig videreføring av disse prioriteringene.    

Fakta
Samlet opplag 7209
Utgiversted Brekstad, Ørland kommune
Ansvarlig redaktør Gunn Kari Hegvik (41)
Indre Fosen, Åfjord, Osen, Bjugn og Ørland kommuner
Kommer ut Tirsdag og fredag
Daglige lesere totalt
16400
Daglige brukere på nett
8900
Daglige brukere på mobil
6700
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 3132
  • Redaksjonelle årsverk
  • 8
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 0
  • Antall kommentarer
  • 0
  • Antall innlegg på nett
  • 0
  • Refuserte innlegg på nett
  • 0
  • Antall leserinnlegg
  • 0

    Produktutvikling

    For å øke nyhetstrykket på fosna-folket.no, planla vi i løpet av 2020 å gjøre nyhetsstudio-formatet tilgjengelig for våre lesere. Dette formatet gjør det lettere å formidle løpende nyhetshendelser etter hvert som de utspiller seg. 


    Dagen etter at Norge ble stengt ned i mars, tok vi i bruk vårt første nyhetsstudio for formidling av den flommen av informasjon som nedstengingen av samfunnet førte med seg. Vårt koronastudio hadde 18.1.2021 162 416 sidevisninger. Nyhetsstudio som format har vi også brukt til å dekke flere løpende nyhetssaker, som brannen på Uthaug, kommunestyremøtet som diskuterte strukturendringer i Indre Fosen og debatten om varslersaken i Ørland.


    Den største saken utenom koronakrisen i 2020 er uten tvil den gamle Fosen-fergen Holger Stjerns ferd fra Finland til Norge. Istedet for å dekke seilaset med flere saker, valgte vi å dekke den med en nyhetsfeed bak betalingsmur, som ble oppdatert med bilder og situasjonsrapporter fra turen. Leserne kunne også til enhver tid oppdatere seg på hvor ferga var, via en karttjeneste i nyhetsstudioet. 

    18.01.2021 hadde denne nyhetsfeeden 36 424 sidevisninger, og er den suverent mest leste saken på fosna-folket.no i 2020. Det voldsomme engasjementet for Holger Stjern gjorde også at vi valgte å streame fergens seilas inn Trondheimsfjorden. Denne fikk 6 313 sidevisninger.   

    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsrolle

    Ingen hadde vel trodd før 2020 at saken vi skulle nå opp med nasjonalt, var en lokal debatt om virkelighetslitteratur. Men den danske forfatteren Maren Uthaugs prispelønte bok, “Der det finst fuglar”, vakte et sterkt engasjement spesielt på Ørland, hvor handlingen i boken er lagt til. Noen setninger i bokens forord, kan være egnet til å antyde at boken er basert på virkelige hendelser, noe som irriterte flere med tilknytning til Kjeungskjæret fyr, hvor hoveddelen av handlingen utspiller seg. Vår dekning av debatten rundt boken ble utgangspunkt for en større sak i Morgenbladet. Redaktør i Fosna-Folket, Gunn Kari Hegvik, deltok også i en debatt i NRK Ukeslutt om reaksjonene boken vakte lokalt.

    På forsommeren valgte AtB å trafikkere flere ruter til Fosen med lavere kapasitet på hurtigbåten. Dette gjorde at flere passasjerer enten ble stående igjen, eller måtte sitte i trange taxier på tur hjem. Med andre ord ble hensynet til avstand og smittevern opprettholdt ombord i de mindre hurtigbåtene. Fosna-Folket klarte å dokumentere hvordan smittevernet ikke ble opprettholdt i taxiene AtB satte opp som alternativ. Vi fikk også frem at årsaken til at AtB kjørte med begrenset kapasitet var av hensyn til egen økonomi. Vår dekning bidro trolig til at kapasiteten igjen ble økt på rutene som går til Fosen. Forhåpentligvis bidrar vi slik med å være et talerør for regionen. 

    Høsten 2020 ble det for første gang arrangert Pride i Åfjord. Fosna-Folket valgte samtidig å fortelle historier om hvordan det er å være homofil på bygda. I dagene etter Pride-markeringen oppsto det en debatt på våre flater hvor flere var kritiske til det de mente var innholdet i Pride. Dette gjorde igjen at det kom opp stemmer som fortalte hvorfor de velger å bo her uten å være åpen om sin legning. 

    Hver dag i 2020 har Fosna-Folkets redaksjon laget minst en næringslivssak. Dette har vi gjort for å løfte frem personer og virksomheter som tør å satse på Fosen, som skaper arbeidsplasser og verdier her. Dette gjør vi først og fremst for å bidra til en positiv utvikling lokalt og regionalt. Fosna-Folket ble høsten 2020 også en del av det regionale næringlivssamarbeidet MN24, hvor flere av næringslivssakene på Fosen blir publisert.  

    Legg til i min rapport

    Priser

    Fosna-Folket vant den trønderske journalistprisen for lokaljournalistikk med prosjektet om fraflytting i Roan og Osen.

     

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    Journalistene i Fosna-Folket har i løpet av 2020 gått fra å beherske i hovedsak det tradisjonelle artikkelformatet, til nå også å beherske flere fortellerformater digitalt. Flere har også gjennomført kurs i intervjuteknikk, sosiale medier og regnskapsanalyse. Vi støtter prioriteringene i hovedsak på analyse av leseratferd, og har løpende diskusjoner om hva vi kan lære og hvordan vi kan anvende denne innsikten. 


    For å styrke oss i næringslivsdekningen, har vi i flere saker benyttet oss av enkle datajournalistiske metoder, ved å krysse flere datasett. Vi brukte regnskapsdata over alle bedriftene på Fosen til å dra ut tall både fra Nav og Skatteetaten i forbindelse med flere koronastøtteordninger. Ved å krysse skattetall og regnskapsdata, kunne vi også vise frem bransjevise oversikter over inntektene til lederne i de største bedriftene på Fosen. 

    Legg til i min rapport

    Etikk

    Vi er ikke klaget inn til PFU i 2020, men koronapandemien har utfordret oss presseetisk. Er en bilkø med personer som venter på å bli testet for korona å regne som et venterom hos legen? Ja, mente en person som tok kontakt med oss etter at bilen vedkommende satt i var avbildet i Fosna-Folket. Personene i bilen var ikke synlige på bildet og registreringsnummeret var sladdet, men personene i bilen mente likevel det var belastende at bilen ble avbildet, fordi det etter vedkommendes mening var mange tabu rundt korona. Vedkommende klaget Fosna-Folket inn til konfliktrådet, men saken ble løst i minnelighet, og trukket.

    Fosna-Folket har gjengitt navnet på flere bedrifter som har hatt ansatte med korona-smitte. Vi har også gjengitt relativt detaljerte opplysninger om smittekilder og smittespredning. Vårt formål med dette har vært å gjøre det lettere for våre lesere å navigere i lokalsamfunn hvor det er smitte, og for virksomhetene å vise frem hvordan de har håndtert smitten. Dette kan likevel ha bidratt til å øke belastningen for de omtalte koronasyke personene sakene gjelder, og har trolig vært en belastning for dem. 

    I flere saker gjennom året har redaktør i Fosna-Folket, Gunn Kari Hegvik, på kommentarplass gått langt i å ta standpunkt i saker som vært oppe til diskusjon lokalt. Dette gjelder for eksempel lokaliseringen av ny videregående skole i Åfjord, den økonomiske situasjonen i Indre Fosen og regjeringens tildeling av en halv milliard kroner for å nedbetale bompengegjeld på Fosen. Flere lesere har kritisert dette, og mener at redaktøren i Fosna-Folket ikke har noe med “å velge side” og i et tilfelle “ta parti med makta” i politiske saker. Jeg bør heller ikke “påføre folk dårlig samvittighet” for at Fosen får redusert bompengegjeld. Kritikerne mener at Fosna-Folket bør være nøytrale, og framsnakke Fosen.  

    I et år med en så dominerende nyhetssak som koronakrisen, har det vært krevende å gå dypere inn i andre nyhetssaker. Vi har derfor ikke hatt mulighet til å gå dypere inn i forhold rundt bygging av ny videregående skole i Vanvikan. Vi burde også ha gått dypere inn i årsaken til at så mange forsvarsansatte velger å pendle til jobb på Ørland flystasjon, og ikke flytter hit, eller blir boende her. Vi har fortsatt en for sterk hang til å henge oss på dagsorden som settes av sakspapirer til politiske råd og utvalg. Vi kan bli bedre på å plukke opp hva som opptar og rører seg mellom innbyggerne på Fosen, og vi kan bli bedre på å sette vår egen dagsorden. 

     

    En innholdsanalyse av det redaksjonelle stoffet i Fosna-Folket viste at vi er den lokalavisen i Midt-Norge som bruker flest mannlige kilder. Ikke nok med at de er menn, de er også gamle menn. Det har vi forsøkt å gjøre noe med, men det er en kjensgjerning at det fortsatt er for mange menn i spaltene. Og få til en større bredde i valg av kilder er et av hovedmålene for 2021.

    Legg til i min rapport

    Svar på spørsmål fra stiftelsen

    Koronapandemien: Hva har vært de største utfordringene redaksjonen har møtt knyttet til Covid-19?

     

     En forestilling om skam og tabu knyttet til korona i befolkningen, som gjør at det krever mot og styrke over tid å stå frem og fortelle om sykdommen. Dette er størrelser det er krevende å dekke, men som vi har møtt når vi har fortalt om folk som har korona og konsekvensene det har hatt for deres omgivelser.

     

    Produksjonspress og idéutvikling: Er det tid til å utvikle egne journalistiske prosjekter, eller må dere bare løpe for å oppfylle alle forventningene fra omgivelsene?

    Med en redaksjon som jobber svært dedikert for å nå de redaksjonelt satte målene for sidevisninger, kombinert med at en nyhetssak dominerer året, blir det krevende å finne tid til å jobbe med egne prosjekter. Jeg vil likevel trekke frem arbeidet vi gjorde med Pride i Åfjord som eksempel på at vi klarte å prioritere å gå inn i en problemstilling, som vi tror opptar mange.

      

    Debatter og kvalitet i kommentarfelt: Hva slags rutiner har dere for overvåkning og moderering av kommentarfelt? Hvordan opplever dere at utviklingen er hva angår debattnivået?

    Vi slo av debattfeltet i midten av 2020 på grunn av en feil hos Facebook. Debattfeltet ble slått på igjen i midten av januar. Frem til det ble slått av, var kvaliteten på debatten ganske variabel, og vi slo av muligheten for debatt på flere saker. På den positive siden ser vi også at debattfeltet under saker vi publiserer på Facebook også kan fungere som lokale protokoller for gratulasjoner, ønsker for god bedring, støtte og positive tilrop. At vi også kan gi folk den muligheten, er hyggelig. 

     

    Legg til i min rapport