Koronaepidemien
2020 ble koronaens år, og det preget spaltene. Koronaen angår alle, og det har gitt en generell stor lesing av nettavisen som nok også har smittet over på annet stoff. Koronastoffet er i seg selv nyheter, men har sannsynligvis ført til at lesere på hjemmekontor og i karantene har tid til avislesing.
Samtidig har koronaen ført til avlysning av mange sport- og kulturarrangementer, dermed er også mindre sport- og kulturstoff en koronakonsekvens. I redaksjonen har dette frigjort ressurser til mer nyhetsarbeid og mer egeninitiativ.
Et dilemma i koronadekningen har vært hvor mye av stoffet som skal være gratisstoff på nett og hvor mye som skal være pluss. Her er det flere hensyn å ta. I utgangspunktet er brukerinntekter stadig viktigere for avisen, og vi opplever generelt forståelse for at «journalistikk koster». På den annen side opplever vi at lesere og befolkning opplever det som urettferdig at det viktige, helseavgjørende koronastoffet bare er for abonnenter. BAnett la seg på en «delt linje», hvor kommunenes pressemeldinger med smittesituasjon og koronarestriksjoner/-tiltak var gratis, mens de fleste saker om konsekvenser var pluss. Dette oppleves som å ha fungert greit. Man kunne ha forsvart at alt var pluss, men en «mykere» linje styrker avisens legitimitet og rolle som lokal «oppslagstavle» og informasjonskilde. Det er også en del av vurderingen at mediehuset har momsfritak og produksjonsstøtte, og at deler av koronastoffet er helsekritisk informasjon.
Produksjonspress og idéutvikling
I anledning årsrapporten er avisen blitt utfordret på om det er tid til å utvikle egne journalistiske prosjekter, eller om man bare må løpe for å oppfylle alle forventningene fra omgivelsene. Det er et godt spørsmål. Å dekke politikken i fem kommuner er en prioritert oppgave, når man legger til sport, arrangementer og kilder som tar kontakt for å få omtale så kan det enkelte ganger bli lite rom igjen for egne journalistiske prosjekter og gravesaker. Mediehuset måles også på nettlesing, noe som gir forventning om jevn produksjonsstrøm på nett. Det er en konstant utfordring å ikke bare bruke morgenmøtet til fordeling av «innkommende» oppgaver, men også til egenutviklede saker og prosjekter som tar tid. Det gjøres i dag, men er utvilsom en side det bør jobbes mer med.
Debatter og kvalitet i kommentarfelt
Debattspalten på papir og nett har hatt en positiv utvikling de siste årene. En grovtelling viser over 550 leserinnlegg i papiravisen i 2020. Antallet på nett er rundt en fjerdedel av dette, deriblant flere innlegg som brukes kun på nett. Enkelte uker er andelen rent lokale debattinnlegg lav, men den oppleves som stigende, og også «nasjonale» debattinnlegg kan ta opp problemstillinger som engasjerer lokalt og utfyller nyhetsdekningen.
Tonen i kommentarfeltene på nett oppleves som sakligere enn før. En mulig årsak er at debattfeltene nå er tilknyttet Facebook-brukerprofiler og at innsenderne derfor er identifisert. Et unntak er dersom brukere har falsk profil. Det hender innlegg tas bort på grunnlag av dette, men det er ikke en problemstilling som oppstår ofte. Det ble skrevet nærmere 2.000 kommentarer på BAnett i 2020, og et overveldende flertall av innleggende er innenfor retningslinjene, det er et fåtall som må fjernes. Redaksjonen tar bort innlegg som bryter med retningslinjer for identifisering, personhets og som krever samtidig imøtegåelse. Debattfeltene sjekkes jevnlig av redaktørene.