Brønnøysunds Avis

2020 var den 101. årgangen for Brønnøysunds Avis, og året hvor avisen feiret sin hundreårsdag med jubileumsbilag og kakefest på Havnesenteret.

Nyhetsmessig ble året preget av koronaen, som blant annet førte til et stort innrykk av norske turister i sommerferien. 

I politikken handlet det blant annet om hvorvidt Trælnes fortsatt skulle tilhøre Brønnøy eller bli del av Sømna, opprettholdelsen av Brønnøy tingrett og samarbeidsklimaet mellom rådmannen og politikerne i Brønnøy. På tampen av året ble det kjent at et svensk fond ville kjøpe regionens desidert største bedrift, transportkonsernet Torghatten ASA.

Fakta
Samlet opplag 3956
Utgiversted Brønnøysund
Ansvarlig redaktør Matti Riesto (49)
Brønnøy, Sømna, Bindal, Vega og Vevelstad
Kommer ut Tirsdag og fredag
Daglige lesere totalt
9200
Daglige brukere på nett
6500
Daglige brukere på mobil
5900
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 3332
  • Redaksjonelle årsverk
  • 6
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 0
  • Antall kommentarer
  • 0
  • Antall innlegg på nett
  • 0
  • Refuserte innlegg på nett
  • 0
  • Antall leserinnlegg
  • 0

    Mål og prioriteringer


    Brønnøysunds Avis skal skrive om det som er viktig i våre fem kommuner.

    Vi er vaktbikkja i lokaldemokratiet, men skal også speile næringsliv, hverdagsliv og folks engasjement i lokal frivillighet, kultur og idrett.

    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsrolle

    I likhet med året før ble også 2020 et år med kamp for lokale tilbud i spaltene, heldigvis ble flere av sakene kronet med seier.


    Brønnøy tingrett består, om enn underlagt sorenskriveren i Rana, i Sømna ble tannlegekontoret gjenåpnet og i desember ble det klart at Brønnøysund videregående får beholde både TIP og byggfag, i tillegg til at det gjenopprettes et tilbud innen matfag. Avisen har en viktig rolle i å finne fakta og å få fram både lokale kilder og «reformkreftene» når slike kamper tas.

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling og priser

    Brønnøysunds Avis har ikke mottatt noen priser i 2020.


    Grunnet koronaen ble kursvirksomheten noen nettkurs hos Adresseavisen.

     

    Redaksjonen måler Pluss-trafikken på nett. «Koronaeffekt» og målrettet arbeid ga en fin stigning gjennom året.

    Legg til i min rapport

    Etikk

    Avisen har ikke hatt noen PFU-saker i 2020.

     

    Legg til i min rapport

    Svar på spørsmål fra stiftelsen

    Koronaepidemien


    2020 ble koronaens år, og det preget spaltene. Koronaen angår alle, og det har gitt en generell stor lesing av nettavisen som nok også har smittet over på annet stoff. Koronastoffet er i seg selv nyheter, men har sannsynligvis ført til at lesere på hjemmekontor og i karantene har tid til avislesing.
    Samtidig har koronaen ført til avlysning av mange sport- og kulturarrangementer, dermed er også mindre sport- og kulturstoff en koronakonsekvens. I redaksjonen har dette frigjort ressurser til mer nyhetsarbeid og mer egeninitiativ.

    Et dilemma i koronadekningen har vært hvor mye av stoffet som skal være gratisstoff på nett og hvor mye som skal være pluss. Her er det flere hensyn å ta. I utgangspunktet er brukerinntekter stadig viktigere for avisen, og vi opplever generelt forståelse for at «journalistikk koster». På den annen side opplever vi at lesere og befolkning opplever det som urettferdig at det viktige, helseavgjørende koronastoffet bare er for abonnenter. BAnett la seg på en «delt linje», hvor kommunenes pressemeldinger med smittesituasjon og koronarestriksjoner/-tiltak var gratis, mens de fleste saker om konsekvenser var pluss. Dette oppleves som å ha fungert greit. Man kunne ha forsvart at alt var pluss, men en «mykere» linje styrker avisens legitimitet og rolle som lokal «oppslagstavle» og informasjonskilde. Det er også en del av vurderingen at mediehuset har momsfritak og produksjonsstøtte, og at deler av koronastoffet er helsekritisk informasjon.

    Produksjonspress og idéutvikling


    I anledning årsrapporten er avisen blitt utfordret på om det er tid til å utvikle egne journalistiske prosjekter, eller om man bare må løpe for å oppfylle alle forventningene fra omgivelsene. Det er et godt spørsmål. Å dekke politikken i fem kommuner er en prioritert oppgave, når man legger til sport, arrangementer og kilder som tar kontakt for å få omtale så kan det enkelte ganger bli lite rom igjen for egne journalistiske prosjekter og gravesaker. Mediehuset måles også på nettlesing, noe som gir forventning om jevn produksjonsstrøm på nett. Det er en konstant utfordring å ikke bare bruke morgenmøtet til fordeling av «innkommende» oppgaver, men også til egenutviklede saker og prosjekter som tar tid. Det gjøres i dag, men er utvilsom en side det bør jobbes mer med.

    Debatter og kvalitet i kommentarfelt


    Debattspalten på papir og nett har hatt en positiv utvikling de siste årene. En grovtelling viser over 550 leserinnlegg i papiravisen i 2020. Antallet på nett er rundt en fjerdedel av dette, deriblant flere innlegg som brukes kun på nett. Enkelte uker er andelen rent lokale debattinnlegg lav, men den oppleves som stigende, og også «nasjonale» debattinnlegg kan ta opp problemstillinger som engasjerer lokalt og utfyller nyhetsdekningen.
    Tonen i kommentarfeltene på nett oppleves som sakligere enn før. En mulig årsak er at debattfeltene nå er tilknyttet Facebook-brukerprofiler og at innsenderne derfor er identifisert. Et unntak er dersom brukere har falsk profil. Det hender innlegg tas bort på grunnlag av dette, men det er ikke en problemstilling som oppstår ofte. Det ble skrevet nærmere 2.000 kommentarer på BAnett i 2020, og et overveldende flertall av innleggende er innenfor retningslinjene, det er et fåtall som må fjernes. Redaksjonen tar bort innlegg som bryter med retningslinjer for identifisering, personhets og som krever samtidig imøtegåelse. Debattfeltene sjekkes jevnlig av redaktørene.


    Legg til i min rapport