Værnesregionen var spesielt rammet av høy arbeidsledighet fordi hjørnesteinsbedrifter som Trondheim Lufthavn, Værnes mistet trafikk nærmest over natta. Over 400 ansatte ved flyplassen ble permittert. Dette rammet også andre næringer som hoteller, taxinæring, parkeringshus og restauranter knyttet opp til flyplassen og reisevirksomhet i regionen.

Sandfærhus parkering ble hardt rammet av koronapandemien Foto Bjørn Fuldseth

Bladet har fulgt ringvirkningene av pandemien tett gjennom hele perioden. Fra stjørdalssamfunnet stengte ned 11. mars, ett døgn før resten av Norge, og til den siste smitteeksplosjonen i romjula hvor Stjørdal ble omtalt av nasjonale myndigheter fordi kommuneledelsen igjen satte befolkningen i «husarrest».

11 mars: Dagen før Norge ble nedstengt testet helsesykepleierne Stina Mostervik og Liv Johanne Rekstad stjørdalinger for koronavirus.

Bladet har publisert 5435 antall saker på nett i året som har gått. Det var 236 flere saker enn året før. I den samme perioden har vår redaksjon på 10 medarbeidere også bragt hyggelige nyheter til befolkningen. Selv om pandemien har bragt mange utfordringer til lokalbefolkningen er det ingen tvil om at det er bedrifter som har skutt fart som følge endringene. Vi har jaktet på lyset i tunnelen – som for eksempel den enorme satsingen på lokal mat. Det har poppet opp gårdsbutikker i annenhver grend og flere lokale restauranter og besøksgårder har kastet seg rundt for å omstille seg fra å arrangere selskap til å drive med utsalg og take away.

Innholdsanalysen for Bladet viser at saksfeltene vi har dekket i året som har gått har endret seg markant etter at pandemien satte fart. Mens det tidligere ble produsert mange artikler innenfor kategoriene sport og kultur, har begge disse stoffområdene tapt terreng av naturlige årsaker. Det har vært langt færre arrangementer å dekke fordi folk ikke lengre kunne samles. Vi har likevel fulgt opp- og nedturer til sportsutøvere og artister og som nevnt streamet konserter og breddeidrett som ikke har vært tilgjengelig for publikum.
Selv om pandemien i stor grad har handlet om å bringe ut nyheter og informasjon til leserne om hvilke råd og anbefalinger som til enhver tid er gjeldende, har det også vært en arena for meningsutvekslinger og kritiske artikler for om de til enhver tid gjeldende tiltakene.

Eksempler på dette er blant annet at flere lokale sykehjem nektet besøkende og ikke lot pasientene reise hjem, til tross for at kommuneoverlegen hadde sagt at det skulle tilrettelegges for økt sosial omgang. Denne praksisen ble endret etter at Bladet omtalte saken. Det nye Helsehuset ble bygget uten smitterom for legevakta, fordi det ble planlagt før pandemien satte inn. Noe som også ble gjennomgått på nytt etter Bladets fokus på saken. Det har også vært grunn til å stille spørsmål om hvorfor tiltak og begrensninger er så ulike over kommunegrensene selv om smittesituasjonen i mange tilfeller har vært sammenliknbar.

Med koronapandemien har også debatten om hvorvidt viktig stoff skal legges ut gratis eller ikke, blusset opp. I Bladet har vi som flere andre hatt åpent direktestudio hvor vi har gitt åpne oppdateringer på viktige koronanyheter gjennom hele året. Samtidig har vi valgt å plusse stadig mer av stoffet også en del av det som av publikum vil oppfattes som viktig. For vår del innebærer samfunnsansvaret at vi skal gi troverdig journalistikk som er jobbet fram etter de rådende etiske retningslinjene. Å jobbe profesjonelt og å sørge for god kvalitet på den jobben vi gjør er å ta samfunnsansvar. Ikke nødvendigvis at vi skal gi bort nyhetene gratis.

Konronapandemien: Pandemien traff som ordet beskriver, befolkningsgrupper over hele verden. Men den digitale trafikken tyder på at lokale nyheter aldri før har vært mer betydningsfull for våre lesere. Pandemien har påvirket absolutt alle stoffområdene vi tradisjonelt dekker: Kulturlivet ble begrenset, sportsutøvere manglet arrangementer å delta på, barnehager og skoler måtte drifte på nye måter med hjemmeskole, digital undervisning og deretter etter trafikklys basert på smittetrykket. Bosentrene stengte delvis dørene for besøkende, pasienter ble behandlet av fastlegen på Skype, det ble vanlig å jobbe hjemmefra, det ble slutt på reising, arbeidsledigheten eksploderte og næringslivet delte seg i to: De som tjente penger på pandemien og de det gikk nedenom og hjem med.

I juni kunne butikkmedarbeider Canan Tuz Florholmen endelig ta imot kunder på Værnes igjen. Flyplassen hadde våknet til liv etter koronastenginga. Foto: Anders Fossum

Samfunnsstrukturen har endret seg vesentlig i året vi har lagt bak oss og summen av endringene har skapt et sterkt behov for lokale nyheter. Det var et tydelig behov for ei lokalavis som samlingssted hvor folk søkte siste nytt om de omgripende endringene. Og selv om det har vært et krevende år for en lokalavisredaksjon, har det også vært et år med muligheter – både for å nå et bredere publikum og for å leve opp til leserne forventninger om hvor de kunne finne viktig informasjon i en krevende tid.
Det har naturligvis vært en utfordring for oss å drive avis hovedsakelig fra hjemmekontor. For vår del var det viktig å sikre driften av avisen uten å risikere at hele redaksjonen ble satt i karantene. I tillegg til at det har vært viktig at vi ikke utgjør en smittetrussel for de vi møter og intervjuer. Dette har vi løst ved å dele redaksjonen i to med to ulike fysiske arbeidsplasser. I tillegg til at vi i stor grad har benyttet hjemmekontor. Vi har stengt kontoret for besøkende, holdt 2 meter avstand til intervjuobjekter og brukt munnbind i de tilfellene det har vært anbefalt.
I perioder har det gjort at vi kanskje ikke har blitt opplevd som like ferske på bildefronten. Vi mister også tilstedeværelse ved å gjøre så mange intervjuer over telefon.

Produksjonspress og idéutvikling:
Det har åpenbart vært et år fylt med høyt tempo og stort produksjonskrav, spesielt i perioder hvor det har vært høyt smittetrøkk. Vi hadde flere større journalistiske satstinger på gang i 2020 som vi raskt måtte skrinlegge. Ikke bare på grunn av arbeidspress, men også fordi flere offentlige institusjoner stengte ned å gjorde det vanskelig å få fatt i den informasjonen vi søkte i et av prosjektene som vi jobbet med i mars.

Vi har ikke fått fulgt opp våre prosjekter på den måten vi ønsket det i 2020, men har til gjengjeld gjennomført andre satsinger. Vi har fulgt opp nye E6 som bygges gjennom vårt nedslagsfelt. Vi har også viet arbeidsmarkedet som har vært i stor endring mer oppmerksomhet enn normalt, og vi har blant annet laget en portrettserie av hverdagsfolk og hvordan de har opplevd annerledesåret.

Pandemien gjorde at folk endret ferieplaner. Dette ble året hvor charterferier ble byttet ut med campingturer i nærområdet. Det ble plutselig populært å feriere i eget hjemland, eller såkalt «norging». Avisene i Polaris Midt-Norge gikk derfor sammen om å lage et sommermagasin med fokus på reiser og opplevelser leserne kunne ha glede av lokalt.
Vi har også i likhet med andre medier satset mer på streaming av lokale konserter, breddeidrett og for eksempel gudstjenester. Arrangementer som folk ikke kunne delta på av smittehensyn, men som lokalavisen kunne streame.

Debatter og kvalitet i kommentarfelt:
I Bladet har vi debattstoffet åpent på nett. Dette er omtrent det eneste stoffet som vi konsekvent holder gratis for våre lesere og det er også derfor noe av det stoffet som naturligvis er best lest på åpen trafikk.

Vi har ikke opplevd at det er en stor utfordring å moderere kommentarfeltet, og dette gjør stort sett den som har kveldsvakt eller helgevakt, i tillegg til at vi har et kollektivt ansvar for å si fra dersom det er upassende kommentarer knyttet til debattinnlegg.