Koronaåret 2020 har vært et spesielt år også for nyhetsarbeidet i avdelingen som dekker politikk og samfunnsliv. Mye av arbeidet har vært gjort fra hjemmekontor, vi har utviklet nye møte- og kommunikasjonsformer og vi har i større grad samarbeidet med andre avdelinger i Adresseavisen.
Koronapandemien har selvsagt i særlig grad preget nyhetsarbeidet, men vi har også hatt flere andre dagsordensettende nyhetssaker og større graveprosjekt. Den omstridte Overvik-utbyggingen, USA-valget, svikt i det psykiske helsetilbudet til barn og unge, stalking av unge kvinner på sosiale medier og bråket rundt Trond Giske og Trøndelag Ap er alle saker som har stått sentralt i nyhetsbildet dette året.
Dagsorden har i tillegg bidratt med debattledere og arrangørkompetanse i en rekke debatter (se mer om dette i årsrapporten fra Kommentar og debatt), og vi har sammen med fotoavdelingen samarbeidet med Olavsfest om det journalistiske prosjektet og utstillingen «Konvertert».
Helt nytt dette året, var arbeidet med podkasten «Umistelige Mari», om gravejournalistene og bestevennene Mari By Rise og Lajla Ellingsen.
I 20 år har de jaktet på de sterkeste historiene. En dag får Mari en merkelig kløe på armen. Med ett er hun og hennes nærmeste kastet inn i en kamp for livet. Nå er de selv blitt den sterke historien.
Arbeidet med podkasten har vært krevende, både menneskelig og journalistisk. For å få et best mulig resultat, knyttet vi til oss en ekstern, profesjonell produsent. Responsen på podkasten har vært enormt positiv, både i lyttertall og i tilbakemeldinger fra lytterne.
Du kan finne alle episodene av podkasten her.
Ett tema har preget dette året mer enn noe annet: Koronapandemien og nedstengingen av store deler av det norske samfunnet. I tillegg til den løpende nyhetsdekningen, har vi gått mer i dybden på en rekke problemstillinger. Vi har ønsket å stille nødvendige kritiske spørsmål, og gi leserne større innsikt i årsaker og konsekvenser.
Allerede 12. mars, den dagen Norge stengte ned, snakket vi med en av dem som var smittet av koronaviruset.
Vi snakket også med lærere som reagerte på at de ble beordret på jobb, og mente at deres sikkerhet ikke var ivaretatt.
Vi snakket med bekymrete restaurantfolk.
Og vi avdekket at både Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen og Sorgenfri måtte stenge mange av sine tilbud som følge av koronaviruset.

Vi viste hvordan koronaen endret Trøndelag på flere forskjellige samfunnsområder.
Og var flue på veggen for å kunne fortelle hvordan krisestaben i Trondheim jobber.
Det har vært mye debatt om smittevernregler og hvordan de håndheves. Noen har vært veldig kritiske.
Mens andre har følt seg uthengt og hetset.
I arbeidet med koronadekningen har det vært et utstrakt samarbeid mellom ulike avdelinger i Adresseavisen. I starten satte vi ned et eget koronateam på tvers av avdelingene. Vi satte også ned en større gruppe til å granske hvordan koronaen kom til Trøndelag. Arbeidet resulterte i en omfattende dokumentar, som ble lest over 180.000 ganger.
I begynnelsen av april fikk den første sykehjemspasienten i Trondheim påvist koronasmitte.
Vi fulgte opp med å snakke med pårørende.
Og stilte kritiske spørsmål til ordføreren, da det ble klart at sykehjemmet benyttet et vikarbyrå som plasserte sine ansatte i samme bofellesskap.
Lenge så det ut som Trondheim skulle slippe billigere unna pandemien enn andre storbyer. Vi gikk nærmere inn på hva som kunne være årsaken.
Men inn mot jul kom en ny smittebølge også til Trondheim.
Mange fryktet for å havne i karantene i jula.
Nye smitteverntiltak ble vedtatt.
Helse- og velferdsdirektør Helge Garåsen, her under det digitale formannskapsmøtet 2. juledag.
Og flere måtte feire jul i karantene.
Adresseavisen har gjennom lang tid, ved bruk av ulike metoder for undersøkende journalistikk, gjort et omfattende gravearbeid på planene om utbyggingen av milliardjordet på Overvik. Dette resulterte i flere større oppslag i 2020.
Vi avslørte hemmelige dokumenter som avdekket planene for den nye bydelen, og viste at eierne kunne bli styrtrike.
Avsløringen skapte reaksjoner i det politiske miljøet.
Seinere fulgte vi opp med avsløringen av en hemmeligholdt e-post, der en investor skrev at en Ap-topp hadde en «interesse» eller «andel» i det store boligprosjektet på Overvik.
Et enstemmig Ap-utvalg, ledet av gruppeleder Roar Aas, gikk seinere inn for å stanse videre utbygging, mens Overvik-eierne gikk ut og hevdet politikerne ikke kan reversere utbyggingen og varslet gigantsøksmål hvis de gjør det.
I et annet graveprosjekt avdekket vi hvordan en rekke kvinner fikk livene sine invadert av en og samme stalker, og hvor vanskelig det er å få stoppet denne type forfølgelse.
Når en person sitter utenfor vinduet ditt, banker på døra di eller følger etter deg på gata, er det lett å forstå frykten. Dette journalistiske arbeidet avdekker at det kan være like skremmende å bli forfulgt på sosiale medier. Du får tilsendt bilder av deg som du ikke visste lå på nett, intime bilder og andre meldinger du aldri har spurt om å få. Du bli bombardert med meldinger i store mengder og til alle døgnets tider.
Gjennom undersøkende journalistiske metoder greide vi å vise det enorme omfanget av trakasserende meldinger stalkeren sendte sine offer, og vi greide å spore opp ofre og forfølgeren. Etter publiseringen av stalker-dokumentaren har flere kvinner anmeldt stalkeren til politiet, og Facebook har gjort tiltak for å stoppe trakasseringen.
Trond Giske skapte overskrifter også i 2020. Det ble bråk i Arbeiderpartiet da han stilte som lederkandidat til fylkeslaget i Trøndelag. Flere unge kvinner tok til orde mot å gi Giske dette vervet, på bakgrunn av tidligere metoo-historier.
Her fikk Adresseavisens dekning stor og nasjonal oppmerksomhet:
Sandra Skillingsås (29), som var en del av Giskes og Trondheim Ap’s indre krets, fortalte hva hun var blitt utsatt for på jobb som midlertidig ansatt med Giske som valgkampgeneral og på nachspiel.
Vi kunne også avsløre at det var levert inn et nytt varsel på Giske fra 2014.
Giske skrev deretter i en Facebook-post at han ikke tar gjenvalg på Stortinget, og at han ikke ville akseptere et benkeforslag på ham som fylkesleder.
- Jeg kunne ikke mer. Det tar aldri slutt, sa Giske i et intervju.
Varsleren, Ingrid Resell Krongstad, fortalte seinere sin historie til Adresseavisen.
Bråket i Trøndelag Arbeiderparti var ikke over med dette. Valgkomiteen innstilte på Marit Bjerkås fra Rennebu som leder for Trøndelag Arbeiderparti, men dette skjedde ikke uten dramatikk. Ingvild Kjerkol hadde seilt opp som favoritt til ledervervet, men i valgkomiteens møte fortalte leder Arild Grande om en SMS han hadde fått, om at det kunne komme et varsel mot Kjerkol hvis hun ble valgt.
Det ble opptakten til et usedvanlig dramatisk årsmøte, som vi dekket med direkte tv-sending.
Der kom det til åpen krig mellom Arild Grande og Ingvild Kjerkol. Grande sa at hans grense går ved Kjerkol, ikke ved Giske.
Og Kjerkol, som til slutt vant kampen om ledervervet, var rystet over valgkomiteen.
USA-valget 2020 var tidenes mest spennende, og interessen her i landet var større enn ved noe tidligere presidentvalg. Det viste også de høye lesertallene på mye av vårt USA-stoff før, under og etter valget.
På grunn av koronapandemien, valgte likevel flere norske medier å bli hjemme. Adresseavisen måtte også gjøre grundige vurderinger av sikkerhet, både med tanke på pandemien og mulige opptøyer, men valgte å sende et team bestående av Dagsorden-reporter Stian Wallum og fotograf Rune Petter Ness.
Vårt team leverte en rekke reportasjer til nett og papir, samtidig som det sendte hyppige stemningsrapporter direkte på Facebook.
Her er et utvalg av reportasjene:
To forskjellige verdener i vippestaten.
De kan velte Donald Trump.
«Namsosingen» Sam og faren George elsker Trump - nå er de redd for opptøyer:
- Koronaviruset har ødelagt mye av livet mitt.
Trump ga blaffen i portforbud - holdt natt-rally i Miami.
Valgnatta hadde vi i tillegg til vårt USA-team, et større team på plass i Adressabygget. Tore O. Sandvik stilte som vår USA-ekspert, klar til å gi analyser og svare på lesernes spørsmål. Vi kjørte livestudio med kontinuerlige nyhetsoppdateringer og med direkte stream fra Washington Post.
På morgenkvisten sendte OmAdressert en tv-sendt valgspesial fra vårt studio i Adressabygget.
Vi har dette året hatt flere avslørende artikler om hjelpetilbudet til psykisk syke. Det startet allerede i januar med en større artikkel om at det tar over 50 dager fra henvisning blir gitt til du får psykisk helsehjelp i Midt-Norge.
Vi avdekket seinere alt som gikk galt da psykisk syke Maria døde i januar 2018. Foreldrene hadde tillit til at datteren skulle få hjelp, men blant annet gjennom innsyn i flere tilsynsdokumenter kunne vi avsløre at det ble begått fatale feil. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mener det er mer enn 50 prosents sannsynlighet for at Marias dødsfall kunne vært unngått. «Vår vurdering er at pasientens dødsfall skyldes svikt i behandlingen» skriver NPE.
En rekke tidligere og nåværende ansatte ved Bup Lian gikk seinere ut og sa de er sterkt bekymret for akuttilbudet til psykisk syke barn og unge ved St. Olavs hospitals avdeling på Lian.
Vi gikk også nærmere inn på bruken av tvang ved Bup Lian, der vi snakket med en 20-årig pasient med et sterkt behov for å si fra om hvordan hun opplevde tvangsbruken.
St. Olavs hospital har iverksatt en rekke tiltak for å bedre tilbudet ved Bup Lian.