Slik startet e-posten. Avsenderen ba Adresseavisen om å sjekke en bestemt video der det hevdes at koronavaksinen er farlig. Så jeg sjekket, slik vi gjør når vi får tips. Videoen viste seg å være delt av David Icke, en britisk konspirasjonsteoretiker. Han mener ifølge BBC at spredningen av koronavirus er knyttet til 5G-mobilnettet og at jødiske grupper er involvert. 

Adresseavisen jobber etter journalistiske metoder der vi blant annet faktasjekker opplysninger, undersøker kildens troverdighet og henter inn informasjon fra flere hold. Det tok ikke hele arbeidsdagen på hjemmekontoret å avklare at David Icke verken har medisinsk kompetanse eller har en historie som en pålitelig kilde. 

Imidlertid inneholdt videoen utsagn fra en lang rekke leger og helsepersonell. Det de fortalte var skremmende: Vaksinene mot korona er ikke testet godt nok, kan endre DNA-et, gjøre folk sterile, kreftsyke og mer til. Samtidig viste ytterligere research at mange av personene i videoen er leger uten ekspertise på epidemier og vaksine, flere har en forhistorie med underkjente akademiske publikasjoner, og en del er ikke leger i det hele tatt. 

Hele undersøkelsen tok meg et par timer. Tid de fleste ikke har. Hadde jeg nøyd meg med å se videoen, kan det hende at den skremmende informasjonen var det eneste jeg tok med meg videre. 

Les også: Hvor kommer falske nyheter fra? 

Jeg svarte leseren som sendte e-posten at jeg er enig i at det er en viktig rolle for media å ettergå at de vaksinene som nå skal gis, er trygge. Jeg avsannet leserens påstand om at vi er betalt av helseindustrien. Jeg forklarte at vårt oppdrag er å fremskaffe relevant og kvalitetssikret informasjon basert på etterprøvbare fakta. At slik vi vurderer Icke, er han verken medisinsk kompetent eller troverdig. 

For mange ble virkeligheten dramatisk endret i 2020. Det ble viktig at vi raskt fant informasjon som gjorde at vi som samfunn og enkeltmennesker kunne møte en ny og uventet trussel så godt som mulig. I en slik samfunnskrise har mediene en sentral rolle: Vi skal formidle troverdig og korrekt informasjon, være en vakthund som stiller kritiske spørsmål (om ting som for eksempel smitteappers sikkerhet) og granske av hvordan beslutninger er tatt. 

Når vi mot slutten av 2021 forhåpentligvis kan se oss tilbake og si at Norge igjen klarte seg usedvanlig bra, tror jeg følgende er en viktig del av forklaringen: Norge er et land der innbyggerne har en høy grad av tillit til informasjon fra det offentlige og medier. En nylig undersøkelse av Respons Analyse på oppdrag av Medieundersøkelsen til Nordiske mediedager viser at hele 85 prosent av nordmenn mener mediedekning har hjulpet dem til å hindre smittespredning. 

Se for deg om vi isteden hadde rapportert fra de mange konspirasjonsteoriene om at mobilnettet bør stenges ned for å begrense smitte, antydet at jødene står bak korona, eller at hele epidemien bare er bløff. Konsekvensene kunne vært fryktelige. Når vi nå har satt i gang tidenes største vaksinering, med en vaksine utviklet på rekordtid, er jeg helt enig med leseren i at det er medienes ansvar å være kritiske. Samtidig skal vi ikke være uansvarlig kritiske. For at du som leser skal kunne ta en riktig avgjørelse, må vi informere deg både om det som taler for, og det som taler mot vaksine. 

Konspirasjonsteorier, fake news og selvoppnevnte liksomeksperter er farlige trusler som kan få oss til å ta feil valg i en alvorlig epidemi. Men de er også farlige trusler mot vårt demokrati. Når vi ikke lenger kan skille mellom troverdig og ikke troverdig informasjon, blir vi ekstremt sårbare for manipulasjon. Uten å ha et noenlunde omforent syn på fakta, blir det umulig å forenes om løsninger, og samfunnet polariseres. 

David Icke er nå utestengt fra de fleste store sosiale medier. For leseren som skrev til meg, førte ikke dette til at hans teorier fremstod som mindre troverdige. Tvert imot. At han er utestengt, fremstod tydeligvis som en bekreftelse på at hans informasjon er så truende for eliten av medier, politikere, forskere og andre at han må sensureres. Min lille ordveksling med leseren illustrerer også et annet dilemma: Hvordan overbeviser man noen som ikke ønsker å bli overbevist? Som tvert imot mener det er mediene som undertrykker fakta? Derfor er jeg svært usikker på om utestenging gir den ønskede effekten. Kanskje bør vi i de tradisjonelle mediene heller omtale David Icke og andre lignende aktører mer, slik at leserne bedre kan danne seg et inntrykk av hvem avsenderne av denne typen informasjon er. 

Til slutt skal det nevnes: Naturligvis gjør vi i de tradisjonelle mediene også feil. Adresseavisen har vært innklaget til Pressens Faglige Utvalg i tre saker i 2020, og i alle sakene må vi erkjenne større eller mindre feil. Men: Hver eneste dag evaluerer vi det vi har publisert nettopp med tanke på om kvaliteten holdt. Vi har opplæring, rutiner og prosedyrer for å unngå feil. Journalistikken er sjelden perfekt, men god journalistikk har alltid som mål å gjengi den best mulig oppnåelige versjonen av sannheten. 

Papiravisen

I 2020 ble papiravisen i stor grad produsert av medarbeidere som jobbet på hjemmekontor. Nye arbeidsmetoder kom raskt på plass, sammen med en betydelig kompetanseheving i deskleddet, rett rundt den første nedstengingen i mars. Mye innsats ble lagt ned i å få til en best mulig flyt i arbeidet med papirutgaven, selv om den produseres fra stuebordet. Målet har hele tiden vært at leseren ikke skal merke noen forskjell mellom aviser produsert på vanlig måte og aviser laget på hjemmekontor.

Noen justeringer har det likevel vært. Under den første nedstengingen i mars og april startet papirutgaven med daglige kryssord, noe som ble positivt mottatt av leserne.

I juni fikk produksjonsverktøyet som brukes til papiravisen sin største oppgradering på flere år.

Gjennom hele 2020 har deadline vært kl. 20.15.

E-avisen

I april fikk E-avis-appen en etterlengtet oppgradering. Den fikk nytt utseende og flere nye funksjoner. Blant de nye funksjonene var ny navigering, et nytt arkivsystem med søk og ny måte å vise annonsebilag på.

I løpet av 2020 ble det også gjort et arbeid for å kvalitetssikre trafikktallene på E-avisen. De nye tallene har fjernet eventuelle automatiske nedlastninger, som kan ha gitt for høye trafikktall tidligere. Vi har også fått på plass en målemetode som viser aktiv bruk av E-avisen.

Datajournalstikk

I mars 2020 sto vi i en situasjon hvor informasjonen måtte ut løpende, og kommunene i landsdelen hadde ulik praksis for hvordan de informerte om nye smittede. Dermed startet vi med manuell innsamling og utlisting av smittetall. 

Samtidig som smitten steg jobbet vår redaksjonelle utviklingsavdeling for bygge løsninger og databaser som automatisk kunne innhente og samle oppdaterte tall. 

Våre lesere skal kunne være sikre på at de kan stole på at vårt innhold er korrekt. Vi skal være troverdig i alt vi gjør. Vi skal være først ute med det siste. Og i et mylder av informasjon skal vi gi innsikt og oversikt.

Det ble satt opp flere skrapere, små programmer som på egen hånd oppsøker sider og statistikker. På denne måten kunne vi presentere flere oversikter uten å måtte bruke journalistiske ressurser til å daglig hente dem inn. Innen kort tid hadde vi bygget et eget økosystem av roboter, varslingssystemer og en større koronaspesial for Trøndelag. 

Nyskaping

Hele Adresseavisens redaksjon har et brennende ønske om å være med på å skape morgendagens journalistikk og fortellerformer. Hver dag jobber vi beinhardt for å lage de beste sakene. Og midt i myldret, forsøker vi å velge ut de historiene vi tror kan ta oss inn i det fremtidige digitale landskapet. 

Dette er saker hvor mye av presentasjonen og nyskaping gjøres i form av håndsøm. Ofte vil vi ha løsninger ingen andre har gjort. Det krever prøving og feiling, uttesting og stå på-vilje. Av og til lykkes vi, og av og til treffer vi så godt at løsningene må bli en permanent del av hvordan vi kan presentere journalistikken vår. Slik som vi har gjort i denne digitale historien om da Jenny ble mamma og var den lykkeligste i verden. Men det å bli mamma kan også by på utfordringer med amming og forventninger. 

I vår jakt på å finne morgendagens fortellerformer, og å være i front med digital historiefortelling, har vi samlet noen få spesialister. Å plassere dette teamet som en del av redaksjonen, har vært avgjørende. Vi er sikre på at magien oppstår når vi greier å krysse kunnskapen og engasjementet fra journalister, fotografer, utviklere og designere. 

Slik som da alle konserter ble avlyst våren 2020. Her fikk vi raskt snudd oss, og kunne tilby en helt ny plattform for digitale konserter. Innen svært kort tid sto vi klare med en virtuell scene for flere hundre tusen publikummere – i deres egne hjem. Litt glimt i øyet, i form av digital applaus og jubelskål, ble det også plass til.

Midt i pandemien har det også vært viktig å prioritere gravejournalistikk. I vårt arbeid med historiefortelling skal vi være nyskapende, sette nye standarder og overraske, men samtidig sikre at vi gjør innholdet mer tilgjengelig og forståelig. Det vil si at presentasjonen og fortellergrepene vi velger for våre satsings- og gravesaker skal bidra til å løfte journalistikken. I vår sak om Overvik-utbyggingen og en hemmeligholdt e-post kan visuelle grep gjøre en kompleks sak mer forståelig. Det samme forsøker vi i stalking-saken «Forfulgt», hvor målet er å gi en følelse av hvordan det er å få uønsket oppmerksomhet samtidig som en leser saken.

Prisvinnende utforming

Vi har hele tiden vært sikre på at fremtidens journalistikk stiller strengere krav til visuell utforming og tilpasning. Gjennom flere år har vi tatt steg, og strukket oss for å være blant de beste på digital design av journalistikk, noe vi også høstet flere priser for i 2020. 

Under årets SNDS, en kåring av beste design innenfor journalistikk i Norden, vant vi «best detail» for lydlogg-løsningen i saken vår om Emma.

Journalistikken vi konkurrer med skal ha utspring fra vårt nedslagsfelt. Her høster vi gull for måten vi har kombinert historisk kunnskap om Nidarosdomen, med fremtidens måte å formidle dette i visualiseringen av Vestfronten.
I tillegg fikk vi to bronse i klassen feature, for Jakten på Max og Hvem kan redde Emma.

Trd.by

I løpet av 2020 har Trd.by vokst ytterligere. Lesingen har økt med 25 prosent. 

Vi har i større grad evnet å lage innhold som treffer flere i målgruppa under 35 år, med egenutviklede ideer rundt tema som engasjerer spesielt disse leserne. 

Dette har den pågående pandemien også fremtvunget – mindre har skjedd på de fysiske arenaene der unge samles, og problemstillingene i denne gruppa har vært andre enn hos de eldre. Vi ønsket samtidig å være en kilde til optimisme og underholdning.

Årets mest leste sak var om høyde og dating, og like bak på topplista kommer en sak med stor grad av leserinvolvering – Trondheims verste «one night stand»-historier. Også i 2020 har vi fortalt om de unges utfordringer, sist gjennom vår serie med nære menneskehistorier om det å oppleve et livsendrende vendepunkt.

Dette året har vært et krevende fotoår, når samfunnet stengte ned ble det også mye vanskeligere for fotografene i Adresseavisen å kunne dokumentere hverdagen. Men vi har stått på og ikke tatt nei for et nei når vi har blitt nektet tilgang for å dokumentere det spesielle året 2020.

Avdelingen har stort sett vært på hjemmekontor siden 12.mars, i enkelte perioder har vi hatt halve staben i Ferjemannsveien, alle møter har vært på Teams.

Vi har sammen med de andre avdelingene gjort flere store prosjekt det siste året, vi har sammen med Sporten sendt RBKs europakvalifiseringskamper direkte, dette har vært store TV produksjoner som har vært svært godt mottatt blant abonnentene. Hvor det også ble satt rekord på antall samtidige brukere på en livestream i Adressa.

17.mai tok vi i bruk direktesending fra helikopter for å formidle en 17.mai uten barnetog.

Denne sendingen fikk over 49.000 visninger.

Vi har tatt i bruk 5G teknologi for å kunne lage bedre produksjoner ute i felt, dette ble satt i drift på slutten av året. På direktesendingen fra årets julegrantenning på torget brukte vi denne teknologien.

 Flere store fotoreportasjer har vi også laget, i tillegg til å følge det løpende nyhetsbildet.

 Vi har levert utstillingen «konvertert» til Olavsfestdagene på temaet «ære», denne utstillingen stod først ved Nidarosdomen, og siden ble den flyttet til parken utenfor Adressahuset.

Fotoutstilling av Mariann Dybdahl ved Nidarosdomen. Sammen med Kjerstin Rabås stiller hun ut bilder av konvertitter i Norge.

Den var også en større magasinsak i Ukeadressa.

Det at vi ikke kan møtes fysisk har vært utfordrende på idearbeidet, og vi har måttet lære oss nye måter å samarbeide på.

- Det er rart å ikke kunne besøke farmor, sier Marianne Andersen. Farmoren Margit (88) kan ikke ta imot besøk, på grunn av faren for koronavirus. Da dro Marianne til sykeheimen for å hilse gjennom vinduet.

Til slutt, foto og videojournalist Håvard H. Jensen sine betraktninger om 2020:

- Vet du hva? I løpet av neste år får du ikke møte bestemoren din.

- Hvorfor ikke?

- De skal stenge alle offentlige bygg, det blir nesten ikke holdt konserter, festivaler kan du bare glemme, ikke publikum på håndball- eller fotballkamper. Du må ikke håndhilse og rygg for all del vekk hvis noen kommer for nær deg. Og for det meste må du møte kolleger og venner på nettet. Det vil være begrensninger på friheten din hele året. Før du møter familien din må du kanskje sitte ti dager alene i karantene.

- Tuller du?

I et orkankast var det som om vi ble virvlet inn i en roman av José Saramago, der alt vi kjenner og gjør blir snudd på hodet. Alle som hadde evnen til å se, ble brått blinde dagen etter.

2020 ble også et fryktens år, frykten for det vi ikke kan se. Og ikke minst, redselen for at det vi gjorde kunne føre til fatale konsekvenser for andre.

Fotografene i Adresseavisen har vært ute hver dag det siste året, dokumentert hvordan dagliglivet har endret seg. Hvordan de enorme endringene har påvirket oss fysisk, og ikke minst psykisk.

Bildene fra året som gikk er noen av de vi setter høyest. De viser blant annet et savn etter det dagligdagse, de enkle gledene, samtalene, det uformelle og ikke minst klemmene.

Det er mye korona, men også flere andre sterke bildefortellinger.

Bildene fra året som gikk vil en dag være viktige dokumenter for ettertiden.

Slik var det faktisk i 2020. Når du ser bildene vil du kanskje tro det.

Se bildene fra 2020 her. 

Fotoavdelingen fikk disse Polarisprisene

Fotoprisen gikk til fotograf Kim Nygård for den sterke fotodokumentaren om utbygging av vindkraft i deler av den norske fjellheimen.

Hederlig omtale til Marianne Dybdahl for portrettet av Lise Ofstad i reportasjen om Blå Kors.

I bildekarusellen under finner du portretter publisert i Ukeadressa.

Korona

I starten av utbruddet i Trøndelag fortalte vi hvordan smitten kom fra utlandet og sneik seg inn i Trøndelag. Dette formidlet vi gjennom en lengre digital story der vi samarbeidet med flere avdelinger i Adresseavisen:

Vi ønsket å vise hvordan livet endret seg for dere lesere, noe dere blant annet viste oss gjennom dette livestudioet:

Trolla-drapet

 Den 33 år gamle firebarnsmoren Tirhas Tekle Kifllay ble funnet død i fjæra i Trolla i Trondheim 7. april. Samboeren ble pågrepet og siktet for drap samme dag. Vi fulgte saken tett gjennom etterforskningen og rettssaken i tingretten. Vi fikk tidlig intervjuet en rekke personer i avdødes familie og andre sentrale kilder. Derfor kunne vi blant annet gi et detaljert innblikk i siktedes dialog med avdødes familie i dagene da Tirhas var savnet. Kildearbeidet bidro også til at vi kunne fortelle mer om hvem avdøde var som person. Samboeren ble i Sør-Trøndelag tingrett dømt til 16 års fengsel. Han hevder fremdeles sin uskyld og har anket dommen.  

Forfulgt

De siste årene har en rekke norske kvinner fått tilsendt grove drapstrusler, overgrepsbilder av barn og dickpics i store mengder via sosiale medier. Alt så ut til å stamme fra samme, ukjente avsender. Adresseavisen identifiserte mer enn 30 ofre bare i Trøndelag - sporene ledet til bydelen Queens i New York. Saken ble til gjennom et samarbeid mellom flere avdelinger i Adresseavisen.

Saken om Kim-André

Trondheim ble i perioden oktober 2019 - januar 2020 rammet av en ransbølge. En rekke ran ble begått på åpen gate, med unge gjerningsmenn og i flere tilfeller mot tilfeldige ofre. Én av dem som ble utsatt for et ran var Kim-André F. Nguyen Haagensen. De som var tiltalt for ranet, ble frikjent da retten mente at bevisene ikke strakk til. Ikke lenge etter rettssaken, påskeaften 2020, ble 20-åringen funnet død i sitt hjem i Trondheim. Det ble ikke påvist noen sikker dødsårsak, men det kunne ikke utelukkes at dødsfallet hadde en sammenheng med skadene Kim-André ble påført under overfallet. Adresseavisen gikk i en artikkel i august dypt inn i denne komplekse saken. Vi intervjuet Kim-Andrés foreldre, to av dem som var anklaget for ranet, patologen som utførte obduksjonen samt flere andre kilder i politiet. På denne måten fikk vi belyst en viktig sak. En rekke momenter, som tidligere ikke var offentlig kjent, kom frem i artikkelen.

Busstreik i Trøndelag

I slutten av september var busstreik i Trøndelag et faktum. I tillegg til å få fram konflikten som lå bak, synliggjorde vi konsekvensene for de reisende og dekket streiken gjennom en livesending.

Cathrine Sand-saken

39 år gamle Cathrine Sand var ei oppegående idrettsjente. Hennes liv endte i en sliten leilighet på Lademoen 27. oktober 2019. Faren hennes skrev et sterkt innlegg til Adresseavisen etter straffesaken i november 2020. Han mente at drapet på datteren var konsekvensen av grov systemsvikt i psykiatrien. 16. november startet rettssaken etter knivdrapet. En 47-åring ble dømt til tvungent psykisk helsevern for tredje gang.

 Amming

 Når du blir mor, er det verdens lykkeligste øyeblikk. Men det kan også by på utfordringer. Gjennom denne digitalhistorien fikk vi nære og gode møter med mødrene Jennie og Elisabeth i Trondheim som slet med å få gitt babyene sine nok mat. Dette skapte også debatt i fagmiljøet.

Kulturåret 2020 startet med en smell. Den tradisjonelle nyttårskonserten som Adresseavisen arrangerer sammen med Trondheim symfoniorkester og opera gikk for fulle hus i Olavshallen, og med programleder Ingrid Bjørnov i spissen, fikk publikum servert både klassisk- og pop-musikk, tradisjonen tro. Her ble også Adresseavisens to kulturpriser, musikkstipendet og Liv Ullmann-prisen, delt ut. Du kan lese om vinnerne lenger ned.

En drøy måned senere skjedde noe som ikke har skjedd på over 30 år: MGP ble arrangert utenfor Oslo. Og hvor ellers, enn i Trondheim. Kulturredaksjonen har valgt å satse på de store arrangementene i regionen, og MGP i Trondheim Spektrum ble dekket med direkteanmeldelse låt for låt, bildegalleri fra folkefesten, og samtidig journalistikk rundt stemmekaoset som oppsto. En skuffet Rein Aleksander var ordknapp da vår reporter møtte ham på vei mot nachspielet. Heldigvis får han en ny sjanse i 2021.

 Men dette skulle også bli året da Trondheims matkultur virkelig skulle hedres. Trøndelag hadde like før årets inngang blitt tildelt æren av å bli europeisk matregion for 2022, og i februar ble hele gastronomiverdens øyne rettet mot Trondheim under Michelin-utdelingen i Olavshallen. Vi valgte å sende utdelingen direkte, og produserte en egen TV-sending som ble sett av godt over 25 000 seere. Kvelden endte med at byen fikk sin tredje Michelin-stjerne, da Speilsalen på Britannia ble innlemmet i Michelin-familien etter bare ti måneders drift.

Kontrasten kunne ikke vært større, da koronaviruset bare en knapp måned senere stengte landet. Adresseavisen har de siste årene dokumentert et stadig voksende og mer variert kulturliv i Trondheim og Trøndelag. Trondheims klubb- og teaterscener har blitt flere, restaurantene har bare blitt bedre, og de siste årene har byen fått besøk av noen av de største artistene i verden. 2020 så ut til å ta det hele enda et steg videre, men med ett var det bråstopp. Da alt ble avlyst, dreide også kulturavdelingens dekning i større grad over til å vise konsekvensene av den alvorlige situasjonen. Kulturarbeidere var uten arbeid, utesteder fryktet konkurser, og kulturopplevelsene folk hadde sett frem til ble i beste fall flyttet, i verste fall avlyst. Gjennom 2020 har kulturavdelingen prioritert å snakke med kulturaktørene om deres situasjon, og samtidig følge med på løsningene som oppsto da den største forutsetningen for kulturlivet forsvant: Muligheten til å invitere folk til arrangementene.

 Det var dette året vi lærte at ordtaket «nød lærer naken kvinne å spinne», har noe for seg. For i asken av smitteverntiltak, oppsto noe helt nytt. Artister over hele regionen og landet plukket opp mikrofonen, koblet den til internett, og begynte å sende konserter digitalt. Først fra sin egen stue, deretter assistert av de profesjonelle arrangørene og lydstudioene, som nå hadde fått alle sine oppdrag kansellert. Den digitale konserten slo virkelig gjennom våren 2020, og Adresseavisen var med på reisen. I løpet av 2020 har det blitt strømmet over 100 direktekonserter på adressa.no. Samtidig var det noe helt annet, og vi dokumenterte hvordan det nye konsertlivet ble for artistene.

Artister fra hele regionen har gitt sine fans, og våre lesere, uforglemmelige kulturopplevelser hjemme i stua. Eller på hytta. Egentlig overalt. Plutselig spilte det ingen rolle hvor man var på konsert, så lenge man hadde 4G-dekning. Og konsert, det så folk. Overalt. Dette ble godt dokumentert da leserne sendte inn bilder fra sin konsertopplevelse mens Åge Aleksandersen og Sambandet i mai spilte sin eneste konsert for sommeren. Konserten ble sendt på adressa.no og artistens facebooksider. Seertallet er anslått til 250 000. Det var kanskje på dette tidspunktet de digitale konsertene nådde sitt høydepunkt. Litt senere kunne man heldigvis åpne litt opp på restriksjonene, og antallet digitale konserter falt i takt med at man kom i gang med konserter og festivaler med et begrenset antall publikum. Det ble ikke noen tradisjonell festivalsommer, men enkelte, som Pstereo, kjørte digital festival. Noen fant mellomløsninger, slik som Steinkjerfestivalen, som kjørte både med publikum og digitalkonsert. Andre igjen benyttet muligheten til å lage helt nye konserter og festivaler, slik som Sveinung Sundli, som arrangerte Storm-festivalen i Trondheim gjennom mesteparten av sommeren 2020. Midt i den verste tiden oppsto det også et helt nytt teater i byen, Det nye teateret, med Mads Bones som teatersjef. Da de sendte sin første oppsetning 17. mai, ble det også en nyskaping: En heldigital teaterforestilling, strømmet direkte inn i de tusen hjem. Før vi rundet 2020, kom også nyheten om at Reitan-familien skal etablere et nytt kunstmuseum i den gamle postgården i Midtbyen i Trondheim. I tilknytning til kunstsatsingen kommer det også her et nytt teater, Nye Hjorten teater, som også får med seg folkene bak Det nye teateret når det åpner.

Den digitale konserten ser imidlertid ut til å ha kommet for å bli, og den vil ta nye former. For Adresseavisens del har perioden betydd at vi har skaffet en helt ny kompetanse, og vil benytte anledningene som byr seg til å gi våre lesere direktesendte kulturopplevelser. Slik vi også gjorde med Olavsfest, som på sensommeren i sin helhet ble arrangert på adressa.no.

Det er medienes plikt og rolle å ha et kritisk blikk på det som skjer i samfunnet. Dette er også viktig for kulturavdelingen. Når konflikter oppstår, eller ting ikke håndteres som de skal, eller det er tvil om prosesser går rett for seg, kan det få konsekvenser for kulturlivet, institusjonene våre og enkeltindivider. Gjennom 2020 har vi blant annet skrevet om konfliktene ved Kunstakademiet i Trondheim, som tilhører NTNU. Klager og bekymringsmeldinger både fra elever og ansatte har fått oppmerksomhet, og vi har gått inn i problematikken for å gi leserne innsikt hva som foregår i kunstutdanningen. Kulturen er også avhengig av både penger og arenaer for å blomstre. I 2020 har vi blant annet fulgt med på kompensasjons- og stimuleringsordnignene som kom i kjølvannet av smittevernsrestriksjonene. Dette er penger som tilhører fellesskapet, og det er viktig å følge med på hvordan disse blir forvaltet. Dette har medført flere artikler gjennom året, og også skapt debatt blant lesere og kulturaktører. Vi har også tatt tak i debatten om kunstens og kulturens plass i byen, blant annet ved å se på lokaliseringsdebatten i MiST, behandling og plassering av offentlig kunst, og spørsmålet om hvor man kan arrangere store konserter i Trondheim.

Kulturavdelingen har også en betydelig virksomhet når det gjelder kritikk av kunsten og kulturen i Trøndelag. Gjennom året har vi hatt regelmessige anmeldelser av litteratur, film- og tv, teater og musikk. Det har naturligvis vært færre konsertanmeldelser enn vanlig grunnet den spesielle situasjonen, men det har likevel vært et svært produktivt år når det kommer til utgivelser i flere av de nevnte sjangrene.

I det vi går inn i et nytt år, er det mange av disse prosessene vi vil følge videre, samtidig som en normalsituasjon for kulturlivet fortsatt synes å være langt unna. Men om det som skjer kun er positivt, eller også har problematiske sider som må løftes frem, skal vi være der. Også i 2021.

Liv Ullmannprisen og musikkstipendet

Hvert år deler Adresseavisen ut to stipender til utøvere innen kulturfeltet som vi mener fortjener både heder og ære. I tillegg får vinnerne med seg en betydelig pengesum for å fremme det videre arbeidet med å nå ut med sin kunst. Liv Ullmannprisen er regionenes største kulturpris og deles ut til en kunstner som i spesielt stor grad preger midtnorsk og norsk kulturliv. Prisen skal gå til det Adresseavisens jury mener er regionens viktigste kunstnere innen et bredt spekter av uttrykk. I 2020 gikk prisen til multikunstner Maja Ratkje, som tok imot prisen under nyttårskonserten. Med prisen følger 100 000 kroner. Adresseavisen deler også årlig ut et musikkstipend. Adresseavisens musikkstipend skal gå til en utøver eller gruppe innen musikkfeltet i Midt-Norge. Vinneren skal være i starten av karrieren og prisen skal gi økt oppmerksomhet og et økonomisk løft for å sikre utøverens videre utvikling. Prisen er på 40 000 kroner. I 2020 var det brødrene Elias og Andreas Grimstad som vant prisen. De er begge i slutten av tenårene, og spiller henholdsvis fiolin og bratsj. De har gjennom 2019 fått spille både med Trondheim symfoniorkester og opera, samt Oslo-Filharmonien.

2020 var et år som også for sporten ble preget av korona, men i starten av året var det en del aktiv idrett. Årets Tour de ski startet 28. desember 2019 i Lenzerheide, og ble avsluttet 5. januar 2020 i Val di Fiemme. Adresseavisen fulgte Tour de ski tett med reporter, kommentator og fotograf. Johannes Høsflot Klæbo dro til Tour de ski som favoritt, men starten på Tour de ski ble trøblete for trondhjemmeren. «Aldri har han vært så presset som nå» skrev vår kommentator om situasjonen til Klæbo før det gjensto tre etapper. Klæbo greide imidlertid å snu det, og vår kommentator skrev at han var «Totalt forvandlet». Likevel ble to russere for sterke i kampen om sammenlagtseieren, og Klæbo tok tredjeplassen.

Tour de ski ble trøblete for Emil Iversen og Didrik Tønseth. Iversen måtte dra hjem på grunn av forkjølelse, mens Didrik Tønseth slet sportslig. Etter en 70.-plass i Toblach brøt Tønseth Tour de ski og reiste hjem.

Mot slutten av 2020 ble det klart at Klæbo ville droppe Tour de ski og verdenscup for å holde seg frisk gjennom pandemien. Vi har vært tett på de trønderske løperne for å belyse hvordan de håndterer situasjonen og hvordan det eventuelt kan påvirke deres muligheter til å delta i ski-VM i 2021.

Håndball-EM i Trondheim

Det var folkefest da Norge, ledet av Christian Berge, spilte sine innledende kamper i håndball-EM i Trondheim Spektrum. Sander Sagosen mente det hadde vært en ære å spille mesterskapet i Trondheim. I samarbeid med Trondheimsavdelingen dekket vi folkelivet og arrangementet. Vi arrangerte, i samarbeid med Adressa Arena, en samtale i Trondheim Spektrum der tema hvordan veien til toppen i håndballen er. Olympiatoppens Marit Breivik, landslagsspiller Marta Tomac og Kolstad Håndballs Vegard Samdahl delte sine tips under panelsamtalen, som også ble sendt direkte på adressa.no.

Sporten dekket mesterskapet fra start til slutt. Norge vant tre av tre kamper i Trondheim og tok seg med det videre til hovedrunden, som ble spilt i Sverige. Til slutt ble det en bronsemedalje for det norske laget. Underveis i mesterskapet satte vi dagsorden ved å skrive saker om belastningen til toppspillerne i håndball. Stjernetrioen Sander Sagosen, Magnus Abelvik Rød og Gøran Johannessen mente de spite altfor mange kamper, og krevde endringer.

Korona

12. mars stengte Norge ned på grunn av koronapandemien. Det hadde store konsekvenser for både topp- og breddeidretten. Det betydde stans i all idrettsaktivitet, både i breddeidretten og toppidretten. Gjennom året har vi hatt søkelys på hvilke konsekvenser restriksjonene har hatt for idretten. Vi har laget reportasjer om de første treningene med koronarestriksjoner, skrevet nyhetssaker om effekten av restriksjonene og de økonomiske konsekvensene for arrangører og idrettslag.

Gutter 14 på Nardo trener på Nissekollen. Foto. Christine Schefte

Eliteserien og RBK

På starten av året ble det klart at det ble kamp om vervet som styreleder i Rosenborg BK. Ståle Gjersvold ble av valgkomiteen innstilt som ny styreleder. Før årsmøtet ble det klart at Ivar Koteng tok opp kampen om vervet. Adresseavisen var nyhetsledende på lederkampen i forkant av årsmøte. Årsmøtet fulgte vi live på tv og via chat. Det var en enorm interesse for årsmøtet blant våre lesere og det var stort engasjement underveis i chatten. Under årsmøtet ble det også besluttet at RBK skal satse på kvinnefotball, i det som ble beskrevet som et historisk vedtak. 

Adresseavisen sikret seg rettighetene til RBKs treningskamper fem år fremover, og sendte direkte flere av treningskampene i sesongoppkjøringen. RBK skulle spille sin første kamp for sesongen 4. april, men på grunn av den pågående koronapandemien kunne ikke Eliteserien starte før 23. mai. Det ble en blytung start på sesongen for RBK, og etter tre serierunder var det det klart at Eirik Horneland var ferdig som RBK-trener. Sporten fulgte situasjonen tett, både med nyhetssaker og kommentarer.

Trond Henriksen tok midlertidig over som RBK-trener frem til klubben fikk en permanent trener på plass. Adresseavisen var nyhetsledende i prosessen som førte frem til at Åge Hareide ble ny RBK-trener. I slutten av august var han i gang med å lede laget. Den siste seriekampen ble spilt 22. desember. Da ble det klart at RBK havnet på en fjerdeplass i Eliteserien 2020.

Underveis i sesongen har sporten også belyst hva de økonomiske konsekvensene korona har for klubben. Vi har også fulgt debatten om hvor mange tilskuere som kan være på kampene og hatt søkelys på om korona-reglene blir fulgt.

RBKs europakvalifisering

Adresseavisen fortsatte sin satsning på streaming av sport i 2020, og sikret seg rettighetene til RBKs kvalifiseringskamper mot Breidablik, FK Ventspils, Alanyaspor og PSV Eindhoven.  Vi sendte kampene direkte, fulgte kampene med chat og hadde nyhetssaker og kommentarer i forkant og etterkant av kampene. Gjennomføringen av kampene krevde omfattende planlegging og mange ressurser både fra sporten og fotoavdelingen. Det ble booket gjester til sendingene, koordinert med RBK hvem som kunne være gjester fra indre bane og spilt inn innslag i forkant. Vi hadde også egne kommentatorer under kampene. På denne måten sørget vi for at våre brukere fikk en veldig solid dekning av RBKs forsøk på å kvalifisere seg til Europaligaen. Planleggingen og gjennomføringen av kampene var også sterkt påvirket av koronarestriksjonene, med restriksjoner på hvor vi kunne oppholde oss, begrenset antall personer på indre bane og stor avstand til intervjuobjektene.

De 25 største

Adresseavisen kåret i sommer de 25 personlighetene som har betydd mest for trøndersk idrett. Kriteriene besto av sportslige prestasjonen, evnen og viljen til å påvirke idrettens utvikling, samt popularitet og evnen til å påvirke. Vår kommentator skrev kommentarer om hver av personene som vi kåret til De 25 største idrettspersonlighetene for å begrunne hvorfor de var på listen og hva de hadde bidratt med til trøndersk idrett. På toppen av kåringen kom Nils Arne Eggen. Vi samarbeidet med foto og utviklingsavdelingen slik at serien skulle bli godt presentert digitalt. Serien skapte mye engasjement blant våre lesere og det ble mye diskusjon rundt hvem som burde- og ikke burde være på listen.

Banebryterne

2020 var også året da Trondheims-Ørn skiftet navn og ble til Rosenborg BK kvinner. Vi merker at det er økt interesse blant våre lesere for kvinnefotball, spesielt etter navneskiftet. Vi har derfor bruker mer ressurser på å dekke klubben og andre tema knyttet til kvinnefotball enn tidligere.

I sesonginnspurten lanserte vi dokumentarserien «Banebryterne». Serien er produsert av Spætt, men sporten har bidratt i ideutviklingen av serien og med publiseringsplan. Vi har også laget innhold til sosiale medier for at flest mulig av våre brukere skal oppdage serien. Vi har også laget bildeserier med nære møter med noen av profilene fra serien som ble publisert i samme tidsrom.

Annerledesåret

I dette spesielle året har det ikke vært like lett å reise ut for å møte folk, det som er selve kjernen i et reportasjemagasin som Ukeadressa. Over natten måtte vi tenke nytt. Den første saken vi lagde etter at samfunnet stengte ned, var en vri på en slags reportasjespalte vi har, «På besøk». Men, «vi skal ikke ringe på, men ringe til,» sa Erna Solberg, så i stedet for å ringe på en tilfeldig dør, brukte vi 1881 og ringte opp tilfeldige trøndere for å høre hvordan han og hun hadde det, isolert i sitt eget hjem.

Flere av reportasjene i månedene som fulgte speilet den nye hverdagen. Et tidlig eksempel handlet om hvor viktige kjæledyrene ble for oss, når vi helst ikke skulle forlate huset, men holde oss for oss selv. Papegøyen Vandalf hadde lært seg en ny lyd våren 2020 og hermet digitallydene med stor presisjon og metallisk klang.

Etter hvert som det ble klart hvilke konsekvenser koronakrisen fikk for restaurantbransjen og handelsstanden i Midtbyen, ruslet vi gatelangs og møtte butikkeiere som hadde måttet tenke nytt. Senere på våren fortalte restauranteiere som hadde hatt tidenes forhåpninger til året, med et Michelin-stjernedryss over byen i februar, om hvordan det lille viruset hadde ført til at de måtte brette sammen de hvite dukene, brette opp ermene og finne nye løsninger for å bevare livsverket.

Mai ble heller ikke som den pleier, og de som hadde størst grunn til skuffelse var russen 2020. «Russetiden kan ikke spilles på repeat.» og «Neste sommer finnes ikke når du er ung», sa helseminister Bent Høie. Ingen treff med tusener av røde og blå. Ingen russetog og utblåsing etter 12 års skolegang. I reportasjen Våren vi ikke fikk, fortalte ungdommene hvordan det kjentes.

Og 16. mai 2020 var det tomme tribuner på Lerkendal. I løpet av 39 år har 750 000 tilskuere vært vitne til knivstikking, drikking og rulling i gjørma. Men først og fremst sanseløs moro. «16. mai i svart og hvitt» ble en mimresak om alle de elleville 16.mai-kampene.

Magasinredaksjonen har i mange år samarbeidet med de andre regionavisene, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og Aftenposten, med jevnlige møter der vi utveksler saker og erfaringer. Polaris har vokst seg større, og i år prøvde vi ut et nytt fellesskap: Sammen med Fædrelandsvennen, Sunnmørsposten, iTromsø og Varden komponerte vi i forkant av sommerferien det som ble et fyldig og spennende magasin med reportasjer fra hele landet, laget av lokalkjente journalister i hvert enkelt nedslagsområde.

I september, da de fleste hadde fått erfaring med å flytte jobben hjem til eget kjøkken eller stue, presenterte vi en undersøkelse fra Sintef/NTNU om hvordan folk syntes de hadde hatt det på hjemmekontor, og vi møtte folk med ulike erfaringer. Det var særlig én grunn til at de fleste liker seg best på jobb.

Å møte folk

Men alt har ikke handlet om koronapandemien. Magasinformatet egner seg godt til nære møter med mennesker som har vært gjennom krevende situasjoner. Tallene viser at folk liker å lese om mennesker som har vært gjennom tøffe utfordringer, i form av sykdom, svik, tap eller annet. Det er godt å lese om folk som kan sette ord på hva som har hjulpet dem gjennom en vanskelig tid, som kan minne oss om hvor viktig det kan være at mennesker ser og stiller opp for hverandre.

Historien om Jo Kristen som gikk gjennom isen med snøskuteren og måtte vente nesten et døgn på redningen, var blant de mest leste sakene publisert i Ukeadressa i 2020, med nesten 70 000 lesere.

I sommer møtte Kjerstin Rabås og Mariann Dybdahl (foto) mennesker som har konvertert fra en religion til en annen, en reportasje som kom til i samarbeid med Olavsfestdagene og som resulterte i en utstilling utenfor vestfronten, som siden ble flyttet til Adressa-parken. Sterke møter med søkende mennesker som har tatt viktige og vanskelige valg og forteller åpent om det.

En annen sak fra Dagsorden-avdelingen som gjorde sterkt inntrykk og ble lest av over 90 000, var historien om Maria som døde bare 18 år gammel, etter at helsevesenet hadde sviktet på en lang rekke punkter. «Hver kveld, før hun legger seg, går hun inn på rommet til Maria, klemmer hodeputa og sier god natt til en datter som ikke lenger lever», innledet Hilde Skjesol saken.

Tidlig på høsten ble Adresseavisens podkast «Umistelige Mari» lansert. I den forbindelse hadde Åge Winge en nær samtale med sine kolleger Mari By Rise og Lajla Ellingsen. Om alt de har sammen, om jobben, vennskapet og frykten for å miste. I snart tjue år har de jobbet sammen som journalister, og livene deres er vevd sammen på så mange måter. Og nå er Mari blitt syk. Ett i alt ble lest av over 50 000.

Vi avsluttet året med et usedvanlig sterkt og fint møte med fem menn som hadde dannet en slags klubb: Alzheimer-aspirantene. Hver uke møtes de for å snakke om det som faller dem inn. De er alle i et tidlig stadium av sykdommen og i Ukeadressa-reportasjen Fem fra glemselen forteller de om hvilke utfordringer de møtte, på jobb, i butikken, i familien.

Magasin-saken som ble aller mest lest i 2020 handlet om at en rekke norske kvinner har fått uønsket oppmerksomhet i sosiale medier av det som ser ut til å være samme avsender, som kaller seg Christopher. Henvendelsene kom bl a i form av grove drapstrusler, overgrepsbilder av barn, sjikane og såkalte dickpics i store mengder. Adresseavisens journalister fant over 30 ofre bare i Trøndelag. Jakten på gjerningsmannen fikk nærmere 137 000 lesere. Adresseavisen fikk hederlig omtale for denne saken på European Newspaper Award i Cross Media-kategorien, der de vurderer nett og papir sammen. 

Vi har fulgt kampen for og mot vindkraftutbygging på Frøya tett i Ukeadressa de siste årene. Siste sak med denne konflikten som bakteppe, hadde vi i november, da Lillian og Robert Bremnes fortalte om hvordan utbyggingen hadde vekket en kamplyst de ikke visste de hadde. Ekteparet i 60-årene hadde aldri trodd de skulle bli aksjonister.

Temasaker og nye trender

Vi legger mye arbeid ned i hovedreportasjene i Ukeadressa, og sakene nevnt så langt kunne vært byttet ut med andre fra året som gikk, med god hjelp fra andre avdelinger på huset. 

I den tredje kategorien hovedsaker møter vi mennesker som er engasjert i temaer eller nye trender som vi mener vil være av interesse å lese om. Vi har snakket med besteforeldre som har valgt å flytte etter barnebarna ettersom de går av med pensjon. Vi har sett på nye trender som «skogsbading» i Bymarka og vi har lært å lage surdeigsbrød av den italienske bakeren på torget i Trondheim, blant veldig mye annet. 

Uke-portrettene

Portrettene er den andre av Ukeadressas to faste hovedstolper. Nærheten til den portretterte, samtalens forløp og formuleringer som gjerne er til å tygge på og kose seg med, gjør at disse portrettene er blant landets aller beste. Gjerne uærbødig, men alltid også med kjærlighet og respekt, møter vi mennesker som har interesse for trønderske lesere.
Vi konsentrerer oss fortsatt om lokale personer når vi leter etter aktuelle portrettkandidater, og vi ser på tallene at leserne er godt fornøyde med det. Vi er opptatt av å få til en lik andel kvinner og menn (24/26 i år, så vi klarte det bare nesten i år også), og etterstreber en mest mulig variert forsamling mennesker, fra alle samfunnsområder. 

I år har vi møtt etablerte «kjendiser» som Randi Stene, Øyvind Brandtzæg, Emil Hegle Svendsen, Frode Berg og Thomas Seltzer, maktpersoner som NTNU-rektor Anne Borg og politikerne Mona Berger, Ingvild Kjerkol og Guri Melby og «nye fjes» som av ulike grunner blir gjengangere i nyhetsbildet i landsdelen, som Helge Garåsen, Katrin Glatz Brubakk og preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit. Kanskje i større grad enn tidligere har vi også hentet fram noen personer som ikke i særlig grad har preget nyhetsbildet, men som har en spennende historie å fortelle eller har hatt betydning for mange i regionen, som rettstekniker Anne B. Ragde, leirskole-sjef Ingolv Dørum eller Midtby-sjefen Kirsten Schultz.

Her finner du alle portrettene fra Ukeadressa fra de siste årene.

Magasinavdelingen samarbeider tett og godt med fotografene i avisen. I tillegg til reportasje- og portrettbilder leverer de hver uke til spalten Bildefortellingen, alt fra to til seks sider i papirmagasinet. Her får fotografiet dominere. Stadig oftere har de funnet fram til egne historier/nyhetssaker, som presenteres gjennom ett eller flere bilder.

Et annet stoffområde som har funnet seg godt til rette i Ukeadressa er utenriksreportasjen. Hver uke velger vi ut en spennende historie fra det omfattende tilfanget vi får i og med samarbeidet med danske Politiken, og kompletterer med byrå-bilder der det er nødvendig. Vi legger brett på å presentere aktuelle reportasjer som går bakenfor det løpende nyhetsbildet og som kan gi leseren innsikt i tillegg til leseropplevelsen.

Saker åpne for alle

Koronasituasjonen i Trøndelag 1 737 172 sidevisninger

Husk å skrive fremtidsfullmakt mens det ennå er tid 260 976 sidevisninger

Over 600 trøndere er bekreftet smittet av koronaviruset 254 265 sidevisninger

Her ser du konserter og andre arrangementer direkte 215 895 sidevisninger

-No e’ Johnsen ganske sint 200 184 sidevisninger

Pluss-saker

Ti av elleve trøndere kom hjem fra Alpene med korona. Den siste gikk glipp av afterski og viruset 206 675 sidevisninger

Følg RBKs årsmøte 164 010 sidevisninger

Ektepar funnet omkommet etter stor leteaksjon 148 619 sidevisninger

Mann bekreftet omkommet i ulykke 146 973 sidevisninger

Død person funnet i Nidelva – trolig savnet fra trondheimsområdet 143 933 sidevisninger

Sakene som utløste pluss-abonnement

RBK – PSV Eindhoven – 443 abonnement

RBK – Alanyaspor – 296 abonnement

RBK – Breidablik – 276 abonnement

RBK – Glimt – 202 abonnement

Hun tilhørte Giskes nærmeste krets. Nå forteller Sandra (29) hva som skjedde på nachspiel – 158 abonnement

Vi ønsker å gi dere gode og sterke leseropplevelser. Her er noen av sakene som ble lest i over 4 minutter

Kissi (105) om korona-viruset: – Det var mange farlige sykdommer før og

Råtassen Trond «Rambo» Henriksen avslører sine ukjente myke sider

Kim-André (20) døde plutselig. Familien får kanskje aldri svar

Huset var torturkammer og drapsåsted. Bli med inn, 75 år etter at Rinnan dro

Sakariyes lange vei til Lerkendal

Likevel har redaksjonen klart å tilpasse seg en ny hverdag med sosial distanse og mer bruk av video på hjemmekontor. Det har ført til mer kompetansedeling mellom medarbeidere og økt samarbeid på tvers av avdelinger.

 I tillegg har vi valgt å gjennomføre en del foredrag digitalt i løpet av 2020. Her har redaksjonens kompetanseråd vært viktig for å spille inn gode, relevante stemmer som har gitt både læring og inspirasjon. Her har det både vært interne og eksterne foredrag.

Vi gjennomførte en kompetanseuke i forbindelse med advent. Her var det daglige foredrag/kurs for samtlige ansatte i Adresseavisen via Teams.

Tema som ble tatt opp var:

• Hvilken mulighet finnes for tilstedeværelse på Snapchat og hvordan skape innhold som treffer (Steffen Rabben, Snapchat Norge)
• Har presidentvalget i USA betydning for folk som bor i Trøndelag. (Adresseavisens eget team Stian Wallum og Rune Petter Ness)
• Det viktigste vi må lære oss på teknologifronten akkurat nå (Marius Arnesen og Anders Hofseth, NRK Beta)
• Hvordan huske bedre. (Oddbjørn By)
• Historien bak Lunch-tegneserien. (Børge Lund)

Til tross for pandemi så har likevel representanter fra redaksjonen vært representert på følgende konferanser og kurs i løpet av 2020:

• Dataskup
• NxtMedia
• Redaktørforeningens årsmøte
• Nicar 2020

Lederutvikling

Utvikling av ledere i Adresseavisen gjøres i felleskap på tvers av alle avdelinger. Lederforumet har i 2020 hatt kortere økter med faglig oppdatering og erfaringsdeling digitalt.

Praktikanter

Det er viktig for Adresseavisen å være med på å utdanne fremtidige journalister, og hvert år har vi drøyt fem journaliststudenter i redaksjonen. Praktikantene kommer fra, Oslo MET, Høgskolen i Volda og Nord Universitet og har i 2020 dessverre vært mye plassert på hjemmekontor.

Som abonnent i minst ett av de ti mediehusene bak satsingen, får man tilgang til alt stoffet på MN24, noe som fort kan bety mange titalls interessante artikler fra hele regionen hver eneste dag. Blant de tyngste satsingene siden oppstart, finner vi kritiske saker om konsekvenser av koronakrisen, inspirerende historier nyskaping i hele regionen, og ikke minst: større temaer som kvinner og ledelse. I den sammenheng kan man trekke frem at Liv Malvik i slutten av 2020, ble historisk som den første kvinnelige topplederen i et trøndersk børsnotert selskap. Nyheten fikk man selvsagt først på MN24.

I 2021 skal Midtnorsk Næringsliv utvikles videre. Vårt mål er at innholdet skal sette dagsorden for alle som er interessert i dette stoffområdet, og vi tror leserne kommer til å merke dette på nye og spennende måter. 

Polarisprisen

Nyhetspris stor avis

Nyhetsprisen gikk til Jonas Alsaker Vikan, Jonas Nilson, Agne Ødegaard, Espen Rasmussen og Rune Petter Ness for serien Max Hax. 

Hederlig omtale til Kjerstin Rabås og Ingrid Meisingset for «Alt sviktet før dobbeltdrapet». 

Kommentar

Kommentarprisen gikk til Kari Hovde for kommentaren «Må kirka være så dørgende kjedelig?».

Hederlig omtale til Birger Løfaldli for kommentaren om RBK-rettsaken.

Foto

Fotoprisen gikk til fotograf Kim Nygård for den sterke fotodokumentaren om utbygging av vindkraft i deler av den norske fjellheimen.

 Hederlig omtale til Marianne Dybdahl for portrettet av Lise Ofstad i reportasjen om Blå Kors.

Reportasje

Reportasjeprisen gikk til Pål E. Solberg, Camilla Kilnes, Mariann Dybdahl, Agne Ødegaard og Jonas Nilsson for “Hvem kan redde Emma”.

Hederlig omtale til Synne Mauseth, Line Pevik, Espen Bakken og Ingrid Meisingset i Trd.by for “I møte med ensomheten".

SNDS

Gull: Vestfronten

Anne Berit Fagernes, Agne Ødegaard og Jonas Nilsson.

Bronse: Jakten på Max

Jonas Alsaker Vikan, Jonas Nilson, Agne Ødegaard, Espen Rasmussen og Rune Petter.

Beste detalj og bronse: Hvem kan redde Emma

Pål E. Solberg, Camilla Kilnes, Mariann Dybdahl, Agne Ødegaard og Jonas Nilsson.

Europan Newspaper Award

Hederlig omtale for «Forfulgt» i kategorien Cross-Media Projects.

Elise Rønning, Toini Thanem, Jonas Nilsson, Therese Sanne og Jonas Alsaker Vikan.

I januar 2020 mottok Astrid Smedplass hedersprisen Årets Trønder.

Liv Ullmann-prisen 2020 gikk til musiker Maja Ratkje og Adresseavisens musikkstipend 2020 gikk til brødrene Grimstad.

 Prisene og stipendene ble utdelt under Adresseavisen og TSOs nyttårskonsert 2020. Dirigent var Nick Davies og Ingrid Bjørnov var programleder.

Koronapandemien: Hva har vært de største utfordringene redaksjonen har møtt knyttet til Covid-19?

Som resten av samfunnet har også redaksjonen møtt en rekke problemstillinger knyttet til Covid-19 som vi i utgangspunktet ikke var forberedt på.  

De praktiske konsekvensene har vært at vi plutselig måtte legge hele driften om til hjemmekontor. Hele redaksjonen opererte på hjemmekontor fra 16. mars til 1. juni 2020. Selv om vi de siste årene har digitalisert våre arbeidsprosesser slik at for eksempel publiseringsplaner er tilgjengelige for alle gjennom digitale verktøy, medførte dette behov for endrede møterutiner, ytterligere digitale arbeidsmønstre og optimalisering av programvare og teknikk. 

Den sosiale distanseringen har også hatt betydelig påvirkning på våre muligheter til reportasjevirksomhet. En rekke reportasjereiser er avlyst, vi har måttet intervjue folk utendørs og en sentral arena som St. Olavs hospital har store deler av perioden vært avstengt for besøkende – media inkludert. Ingen avdelinger har vært samlet, også dette har påvirket en del av de kreative prosessene/ideutviklingen vi normalt ville hatt. 

Journalistisk har de største utfordringene vært å dekke epidemien både i sanntid gjennom løpende oppdateringer – noe som krever store ressurser – og å evne å ta et steg tilbake og lage de mer analytiske eller avdekkende bakgrunnssakene. Til tider har vi opplevd at vår mulighet til å stille tilstrekkelige kritiske spørsmål har vært redusert. Årsakene til dette er både den krevende strømmen av løpende nyheter og kanskje også en redusert mulighet til å møte sentrale beslutningstakere fysisk. Der vi før kunne snakke med folk i pausen i bystyret, på konferansen eller i mix-sone er vi nå mer avhengig av å komme i direkte kontakt med en og en kilde.  

Produksjonspress og idéutvikling: Er det tid til å utvikle egne journalistiske prosjekter, eller må dere bare løpe for å oppfylle alle forventningene fra omgivelsene?

Som nevnt i forrige punkt påvirker koronaepidemien nyhetsbildet gjennom en hektisk strøm av nyhetsverdige opplysninger. Samtidig har vi vært bevisst på at det å utvikle egne journalistiske prosjekter er viktig. Flere av disse, slik som «Forfulgt», «Umistelige Mari» og «Overvik-avsløringene», er resultater av lang tids planlegging, ideutvikling og omfattende journalistisk arbeid. Andre, slik som «Slik angrep den skjulte fienden Trøndelag»  og dekningen av Trond Giskes dramatiske stortingsnominasjon og påfølgende politiske tilbaketrekking, har vært utledet av nyhetsbildet. 

Gitt det spesielle året det har vært er vi fornøyd med hva vi har fått til av egne journalistiske prosjekter. 

Debatter og kvalitet i kommentarfelt: Hva slags rutiner har dere for overvåkning og moderering av kommentarfelt? Hvordan opplever dere at utviklingen er hva angår debattnivået?

I januar 2020 stengte kommentarfeltet ned for hele adressa.no, og det er fortsatt stengt. Vi avbrøt samarbeidet med Disqus etter en NRK-avsløring om at leverandøren kan ha brutt personvernlover på flere norske nettsteder. Våre lesere skal være sikre på at vi tar personvernet på alvor, og vi sa opp avtalen selv om Adresseavisen ikke skal være rammet. Les mer om dette her. På midtnorskdebatt.no har vi en løsning der folk kan kommentere med Facebook-profilen. Trykket på kommentarfeltet her har økt, trolig fordi det er stengt på adressa.no. Leserne våre etterspør denne muligheten, og flere etterlyser den gamle løsningen der man ikke måtte ha Facebook-konto for å delta. Interaktiv Säkerhet modererer debatten for oss – i tillegg til at debattansvarlig. Kommentarfelt-debatt foregår også på Facebook-sidene til Adresseavisen og Adresseavisen Midtnorsk debatt. Også her modererer Interaktiv Säkerhet, de som til enhver tid arbeider på adressa.no-fronten og debattansvarlig. 

Det er utfordrende å gi en utfyllende beskrivelse av utviklingen i debattnivået uten å gjennomføre en grundigere analyse. Overordna kan vi slå fast at debattklimaet ikke er slik vi ønsker at det skal være. Det er kort vei fra uenighet på sak til personangrep, rasisme og hets. Vi ser god effekt når våre egne kommentatorer og eksterne kronikkforfattere selv deltar i debatten. Leserne føler seg sett, og debatten blir mer konstruktiv og saklig. I motsatt ende av skalaen ser vi at kommentarfeltet under debattinnlegg om rasisme og integrering lett sklir ut. Spesielt uheldig er det når unge debattanter utsettes for personhets. Vi må stadig slette innlegg og minne leserne våre på at vi ønsker en saklig debatt.

En av klagene medførte følgende beklagelse:

Adresseavisen retter og beklager

9. juli 2020 publiserte Adresseavisen en artikkel om at én person i Trøndelag hadde fått påvist sykdommen Creutzfeldt-Jakob. I denne saken var det blant annet et intervju med fylkeslegen i Trøndelag om hyppigheten av sykdommen, samt et lengre intervju med en nevrolog.

I artikkelen skrev vi at Creutzfeldt-Jakobs sykdom er en menneskelig variant av kugalskap. Dette er kun én av variantene som finnes av sykdommen, og ikke den varianten som hadde rammet den omtalte personen. Vi har nå skrevet inn en rettelse i saken fra juli, slik at det nå fremgår at dette tilfellet ikke var den menneskelige varianten av kugalskap.

Adresseavisen beklager at vår artikkel ga inntrykk av at personen i Trøndelag var rammet av kugalskap.

Beklagelsen er et eksempel på en feil som kan skje, men feilen ble gjort betydelig mer alvorlig av at kvinnens pårørende ikke fikk skikkelig svar fra oss da de tok kontakt og gjorde oppmerksom på feilen. De valgte da å klage oss inn for PFU. Som en del av klageprosessen oppfordres partene til dialog om minnelig ordning. Gjennom denne dialogen fikk vi uttrykt vår beklagelse, samt kommet til enighet om hvordan feilen skulle beklages. Vi har i ettertid også gjennomgått hvorfor klagen ikke ble besvart da den kom direkte til oss i første omgang.

I løpet av året har vi også styrket vår gjennomgang av annonseinnhold, da vi har opplevd flere uheldige eksempler på at annonser kunne oppleves som knyttet til redaksjonelt innhold.